Mislighetsoppdagelse i revisjon : hvilke revisjonshandlinger benytter revisor og i hvilken grad mener revisor at dette er handlinger som egner seg for å avdekke misligheter?

Abstract

Oppgavens tema er mislighetsoppdagelse i revisjonen. I følge Økokrim (2015) ble det i 2014 anmeldt 6514 forhold innen økonomisk kriminalitet, hvorav en stor del gjelder underslag og regnskapsovertredelser. Videre viser en undersøkelse av 92 norske bedrifter at nesten 1/3 har opplevd økonomisk kriminalitet i løpet av de siste to årene (PwC Norge, 2014). Dette tilsier at misligheter er et problem for norske virksomheter og samfunnet generelt. Samtidig vet vi at revisor har et ansvar for å bidra til å forebygge og avdekke misligheter (Tvedt & Thaysen, 2015). Oppgaven vil være rettet mot misligheter og derfor omfatte både underslag og uredelig regnskapsrapportering. Bakgrunn for oppgaven er at man gjennom medias dekning av regnskapsskandaler kan få inntrykk av at revisor i liten grad er i stand til å avdekke misligheter, selv når det gjelder misligheter i stor skala. Det finnes et behov både for oss som revisorer og bransjen generelt til å undersøke hvilke handlinger revisor benytter, i hvilken grad handlingene faktisk er egnet til å avdekke misligheter hos revisjonskunden og hvilke faktorer som påvirker revisors valg av handlinger. Vi har derfor valgt å undersøke dette ytterligere. For å belyse vår problemstilling har vi utført en kvantitativ studie gjennom å sende ut en spørreundersøkelse til et utvalg av revisorer i to av de store revisjonsselskapene i Norge. Ved hjelp av undersøkelsen ønsker vi også å få frem hvilke erfaringer respondentene har med misligheter fra tidligere. Dette for å kunne se på hvilke revisjonshandlinger som faktisk har bidratt til å avdekke misligheter. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at ulike varianter av analytiske handlinger, test av hovedboksposteringer og interne forespørsler er handlinger som er egnet til å avdekke misligheter. Av de revisjonshandlingene vi spurte om i spørreundersøkelsen ble alle benyttet, men i noe varierende grad. Videre viser våre analyser at revisor i stor grad benytter handlinger de selv vurderer som effektive for å avdekke misligheter. For de handlingene som er vurdert som effektive, men som i mindre grad er benyttet, ville mange av respondentene ha brukt disse handlingene dersom de hadde hatt dataverktøy som utførte handlingen tilnærmet automatisk. Dette tilsier at å utvikle dataverktøy og kjennskap til effektiv bruk av disse kan gi revisor muligheter til å benytte mer egnede revisjonshandlinger rettet mot misligheter i fremtiden, og da være i stand til å avdekke misligheter i enda større grad.