Utviklingen av markedsstrukturen i den norske dagligvarebransjen: forklart ved hjelp av eksisterende teori
Abstract
I denne utredningen ser vi på sammenhengen mellom teori og empiri når det gjelder
utviklingen i den norske dagligvarebransjen. Vi tar for oss teori for sentrale forhold ved
markedsstrukturen, og forsøker å forklare utviklingen i lys av denne.
For 40-50 år siden var det de store leverandørene som hadde makt over de mange og små
kjøpmennene rundt om i landet. Ved en grundig gjennomgang av utviklingen i
markedsstrukturen gjennom de siste tiår har vi sett at detaljistene i dagligvarebransjen har
slått seg sammen til store og dominerende paraplykjeder ved hjelp av horisontal integrasjon.
Samtidig har det blitt større mangfold og utvalg blant leverandørene. I tillegg til at
detaljistene har slått seg sammen til paraplykjeder, har de også tatt kontroll over større deler
av verdikjeden ved hjelp av vertikal integrasjon. Dette har de gjort ved å kjøpe opp
produsenter og integrere grossistene i egen virksomhet. Denne integrasjonen har ført til en
vesentlig forsterket maktposisjon overfor leverandørene. Leverandørene føler seg maktesløse
i forhandlingene med detaljistene, som på sin side kan true med å stenge leverandørene ute
fra butikkhyllene deres. Vi har også sett på ulike alternativer til å bli kvitt dobbel
marginalisering i verdikjeden, utover vertikal integrasjon. Detaljistenes integrasjon har også
ført til stadig høyere inngangsbarrierer, i form av at detaljistene utnytter stordriftsfordeler, tar
kontroll over distribusjonskanaler og har opparbeidet seg andre absolutte kostnadsfordeler.
Dette har gjort det lite attraktivt for nye aktører å etablere seg i markedet, og vanskelig for
andre å overleve. To eksempler på sistnevnte så vi da Lidl mislyktes med å etablere seg i det
norske markedet mellom 2004 og 2008, og ICA som i 2015 valgte å selge seg ut av det
norske markedet. Regjeringen har et sterkt ønske om at nye aktører skal kunne etablere seg i
markedet, slik at konkurransen på detaljistleddet intensiveres. Vi antar at sjansene er størst
for å lykkes dersom den nye aktøren er en stor utenlandsk butikkjede som er i stand til å
utnytte stordriftsfordelene, og samtidig satser på norske merkevarer og effektiv vertikal
kontroll.