Behandlingsatferd knyttet til lakselus i norsk lakseoppdrett : en kvantitativ studie av et utvalg aktører i Nordland

Abstract

Den norske oppdrettsnæringen assosieres gjerne med skyhøye driftsmarginer og eventyrlig vekst. I de senere år har det likevel ikke bare vært rosenrødt, men stagnerende vekst og økt lakselusproblematikk. Lakselus er av flere omtalt som næringens største utfordring, med betydelige kostnader. Myndighetene er aktivt på banen og har fastsatt en grenseverdi for antall lus som aktørene selv må påse å ikke overgå. Aktørene påser dette ved å gjennomføre ulike tiltak og behandlinger mot lakselus, som medfører høye kostnader. Behandling mot lakselus er således et strategisk viktig valg. Vår utredning studerer valget om å behandle mot lakselus, og ønsker å svare på om det foreligger foretaksspesifikke forskjeller i behandlingsatferd. En tenkelig forskjell mellom foretak vi studerer er grad av internalisering av eksternaliteter tilknyttet behandling mot lakselus. Slike eksternaliteter finnes ettersom lakselus overføres med havstrømmer mellom oppdrettsanlegg. Vi ønsker å finne ut om foretaks ulike grad av internalisering av eksternaliteter påvirker valget om å behandle. Basert på økonomisk teori om eksternaliteter undersøker vi nærmere om høy grad av internalisering fører til behandling ved lavere nivå av lakselus. Vi studerer behandlingsatferden til et utvalg aktører i Nordland ved å benytte et unikt datasett bestående av flere relevante faktorer for valget om å behandle. Datasettet er innsamlet for 26 lokaliteter i Nordland. For å kunne avdekke smitteoverføring av lakselus i vårt utvalg og identifisere internalisering av eksternaliteter, benyttes også funn fra tidligere forskning innen smitteoverføring. Gjennom logistiske regresjoner identifiserer vi forskjeller i aktørers behandlingsatferd, det også for gitte nivå av lakselus. Vi finner at internalisering av eksternaliteter påvirker behandlingsatferden til foretak. Resultatene viser at det er forskjeller mellom foretak som har høy grad av internalisering og foretak med mindre grad av internalisering. Derimot finner vi svært beskjeden støtte for at høy grad av internalisering fører til at man behandler ved lavere nivåer av lakselus.