The reality gap : en studie av prisingspraksis i et neoklassisk og institusjonelt perspektiv

Abstract

Gapet mellom den neoklassiske teorien om bedriften og praksis, the reality gap, har blant mange innenfor økonomistyringsfeltet blitt akseptert og rasjonalisert. Samtidig som samfunnsøkonomer mener det ikke er noe gap. Bedriftsøkonomisk konvensjonell visdom sier at den optimale prisen ligger der marginalinntekt er lik marginalkostnad, og stammer fra den neoklassiske teorien om bedriften. På den andre siden hevder flere at økonomistyringspraksis bør sees i en institusjonell kontekst, der beslutninger formes innenfor institusjonen og ikke nødvendigvis er i tråd med neoklassisk teori. Formålet med denne masteroppgaven er å utforske dette gapet mellom teori og praksis i lys av institusjonell og neoklassisk teori. Vi har foretatt en casestudie for å undersøke hvordan prisingsbeslutninger blir truffet. Som en del av masteroppgaven har vi intervjuet åtte personer som jobber med prisingsbeslutninger. Fra våre intervjuer undersøker vi om beslutningstakerne treffer prisingsbeslutninger i tråd med selskapenes overordnede mål. Videre undersøker vi hvordan kostnadssystemene er brukt i relasjon til prisingsbeslutningene, og om kostnadssystemene er i stand til å finne marginalkostnaden for prisingsbeslutningen. I tillegg drøfter vi hvordan institusjonaliserte faktorer kan være med på å forme prisingsbeslutningen, før vi til slutt ser på hvordan isomorfisme også kan være med på å påvirke beslutningen. Til slutt vurderer vi hvordan prisingsbeslutningen kan være konsistent med neoklassisk og institusjonell teori. Vi argumenter for at disse teoriene ikke nødvendigvis behøver å være på kollisjonskurs, til tross for at marginalprinsippene ikke benyttes eksplisitt. Samtidig er det vanskelig å bevise at et utfall er en maksimering, og ikke kun et tilfredsstillende resultat.