| dc.description.abstract | I masterutredningen har vi sett nærmere på innskuddspensjon og hvilke produkter som tilbys
i dette markedet. Selv om innskuddspensjon er et relativt nytt produkt i norsk sammenheng,
har det allerede vært flere ulike praksiser blant tilbyderne i markedet. Dette kan tyde på at
det ikke er en bred enighet angående hvilke spareprodukter som er til det beste for
innskuddspensjonskundene. Vi har derfor undersøkt konsekvensene av å benytte andre
profiler enn det konsensus for 2017 indikerer.
Vi har bygget en heldynamisk pensjonsmodell i Excel for å ta hensyn til alle relevante
variabler som har med alderspensjon å gjøre. Vi tar for oss reglene knyttet til folketrygd,
innskuddspensjon og AFP for å gi et så nøyaktig bilde som mulig av hvilken pensjon en kan
forvente å få. Vi finner at tilbudet i dagens marked med såkalte standardprofiler ikke er det
beste tilgjengelige alternativet for innskuddspensjonssparing. Dette kommer vi frem til ved å
endre forutsetningene for sparingen, mens vi lar selve sparebeløpet være fast.
Nedtrappingsstrategien skal beskytte spareren mot nedsiderisiko, men vi finner at man sitter
igjen med samme nedsiderisiko ved å holde den samme allokeringen mellom aksjer og
obligasjoner frem til pensjoneringstidspunktet, hvor det eneste man sier ifra seg er den
potensielle oppsiden. Vi presenterer derfor alternative strategier for innskuddspensjon for å
øke det forventede utfallet på sparingen.
Vi tar også for oss et eksogent sjokk i modellen i form av et krakk i aksjemarkedet. Dette
gjør vi for å kunne isolere og kontrollere om nedtrappingen beskytter mot ekstreme utfall.
Videre ser vi hvordan personlig økonomi har en rolle å spille i valg av spareprodukter,
gjennom å se på balansestyring av en privatøkonomi. Til slutt ser vi på sparestrategiens
påvirkning på utbetalingene i pensjonstilværelsen og hvilke konsekvenser dette har for årlige
utbetalinger for spareren. | nb_NO |
