• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Aktiv forvaltning i små markeder : en analyse av aktiv forvaltning i nordiske aksjefond over tidsperioden 2007-2016

Thoresen, Ida; Øren, Magnus
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (623.0Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2454050
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
I denne utredningen vil vi se på aktiv forvaltning i Norden, representert ved Norge, Sverige, Danmark

og Finland, ettersom det har blitt argumentert for at det kan være vanskelig å drive aktiv

forvaltning i slike markeder. Dette begrunnes med at disse markedene er kjennetegnet med et lite

investeringsunivers, og en børs som er dominert av et fåtall store sektorer, som kan begrense forvalters

mulighet til å drive aktiv forvaltning.

Tracking error, som måler volatiliteten i fondets differanseavkastning mot referanseindeksen, har

lenge vært det sentrale målet på aktiv forvaltning. I senere år har «aktiv andel» også blitt et anerkjent

måltall, og sier hvor mye av fondsporteføljen som avviker fra referanseindeksen. Basert

på disse måltallene vurderer vi graden av aktiv forvaltning i nasjonale aksjefond i Norden over

perioden 2007–2016. Vi forsøker videre å forklare ulik grad av aktiv forvaltning, både for Norden

som helhet og internt i hvert land.

Vi finner en gjennomsnittlig aktiv andel i Norden på 44,1 prosent og en tracking error på 4,9

prosent, noe som anses som lavt sammenlignet med USA og Europa. Vi finner videre en sterk

sammenheng mellom disse måltallene i Norden. Dette kan forklares av strukturen i markedene,

noe som gjør det vanskelig å drive en forvaltningsstrategi som enten medfører høy aktiv andel eller

høy tracking error. Fra regresjonsanalysen finner vi at en høyere aktiv andel har sammenheng med

en høyere alfa, høyere kostnader og en kortere levetid. I tillegg finner vi at en lavere aktiv andel har

sammenheng med fond som er en del av en fondsfamilie fra én av de tre største bankene i landet.

I Norden finner vi at Danmark skiller seg ut med lavest aktiv andel, med Sverige, Norge og Finland

i stigende rekkefølge. Selv om det er en lav gjennomsnittlig aktiv andel i landene finner vi også at

det finnes fond som klarer å oppnå en høy aktiv andel. Likevel anser vi ikke de interne forskjellene

som betydelige, noe som forsterker vår antagelse om at vi kan se på Norden som en helhet.

Vi kan avdekke at det er et høyt antall nasjonale fond i Norden som kan omtales som «skapindeksfond»,

det vil si fond som markedsfører seg som aktivt forvaltet, men som i realiteten driver

tilnærmet passiv forvaltning. Av disse fondene er 59 prosent levert av banker, der 20 av 24 er én av

de tre største bankene i hvert land. Vi tar også for oss ulike definisjoner av skapindeksfond, og ser

at andelen er høy sammenlignet med USA og Europa selv når vi anvender mildere kriterier for de

nordiske markedene. Kostnaden for disse fondene er også høy, noe som vil si at kunder i Norden

betaler mye for lav grad av aktiv forvaltning.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit