Langsiktig sparing i aksjemarkedet : konsekvenser av endring av fondskonto og innføring av aksjesparekonto

Abstract

I denne oppgaven har vi sett på hvordan endringene i sparemarkedet for aksjer påvirker investeringsvalget til private aksjeinvestorer. Vi har sammenlignet de tre ulike spareproduktene aksjefond, fondskonto og aksjesparekonto som skal tilbys på det norske markedet fra slutten av 2017. Spesielt har vi hatt fokus på endringen av fondskonto, som gir tre fondskontoalternativer, samt innføringen av aksjesparekonto. Formålet med oppgaven er å vurdere de tre spareproduktene opp mot hverandre, gjennom Døskelands (2014) fire sparekriterier; avkastning, risiko, likviditet og vanskelighetsgrad. Dette har vi gjort ved å lage en deskriptiv modell for hvert produkt som vi videre har kalibrert med lik kalibreringsprofil for å belyse forskjellene i produktene. Vi har vært interessert i å kartlegge konsekvensene av endringene i sparemarkedet, og har derfor sammenlignet dagens produkter med de foreslåtte fremtidige produktene. Analysen av spareproduktene viser at fondskonto per i dag og aksjesparekonto kommer best ut i en vurdering basert på alle sparekriteriene. Dersom vi kun ser på kriteriet avkastning vil aksjesparekontoen gi høyest sluttverdi på grunn av lave estimerte kostnader og skjermingsfradrag. Fondskonto per i dag kommer på tredjeplass når vi ser på sluttverdi, men får en høyere poengsum på kriteriet risiko enn aksjesparekontoen. Dette er fordi en fondskonto ikke har geografiske investeringsbegrensninger slik som en aksjesparekonto. I den samlede vurderingen kommer Fondskonto alternativ 1 med skjermingsfradrag og Fondskonto med 150 % forsikringselement på delt andreplass. Dette er på grunn av det gunstige skjermingsfradraget for alternativ 1 og en lavere skattesats for produktet med 150% forsikringselement da dette produktet beskattes som kapitalforsikring. Aksjefond og Fondskonto alternativ 2 finner vi som de dårligste spareproduktene i aksjemarkedet. Den største baksiden for aksjefond er at en sparer må realisere gevinst og betale skatt for hvert bytte, dermed vil en innlåsningseffekt begrense spareren. Fondskonto alternativ 2 kommer dårlig ut fordi produktet har samme beskatning som aksjefond og aksjesparekonto, men har ikke skjermingsfradrag og spareproduktene nøytraliseres dermed ikke. Basert på vår analyse kan det tenke seg at aksjesparekonto vil bli den foretrukne spareformen for nordmenn som ønsker å investere i aksjer de neste årene. Det er likevel usikkerhet knyttet til om det som en konsekvens av endringene vil bli et høyere antall sparere i aksjemarkedet, eller om investorer kun vil endre valg av spareprodukt.