• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Risikotakingskanalen i pengepolitikkens transmisjonsmekanisme : en empirisk studie av norske sparebanker

Fjelle, Ingvild Alise; Tvedt, Benedicte Sveen
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (1.496Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2455029
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [3258]
Abstract
Den globale finanskrisen i 2008 har ført til at sammenhengen mellom pengepolitikk og

risikooppfatninger og -toleranse er blitt tillagt økende oppmerksomhet i den empiriske og

teoretiske litteraturen. Empiriske studier har funnet en signifikant sammenheng mellom lave

renter og bankers risikotaking (Jiménez et al., 2008, Dell'Ariccia et al., 2017, Ioannidou et al.,

2009, Karapetyan, 2016, Altunbas et al., 2010). Den empiriske studien i denne utredningen

følger i stor grad metoden anvendt i Altunbas et al. (2010).

I denne utredningen utføres en paneldataanalyse for å undersøke hvorvidt det eksisterer bevis

for en sammenheng mellom Norges Banks pengepolitikk og norske sparebankers risikotaking.

Formålet med utredningen er å undersøke hvilke effekter pengepolitikken har på bankers

risikotaking, og derigjennom på finansiell stabilitet. Finansinstitusjoner som søker å oppnå

høyere avkastning ved å ta inn mer usikre aktiva i porteføljen kan bidra til at det finansielle

systemet blir mer sensitivt og sårbart overfor sjokk som treffer økonomien. Dermed kan økt

risikotaking i banker føre til økt systemrisiko som er skadelig for den finansielle stabiliteten.

Problemstillingen er: Eksisterer det bevis for en sammenheng mellom Norges Banks utøvelse

av pengepolitikken og norske sparebankers risikotaking?

Problemstillingen søkes besvart ved å analysere risikotakingen i 18 norske sparebanker i

perioden første kvartal 2005 til tredje kvartal 2016. Den viktigste kontrollvariabelen for å

identifisere en risikotakingskanal er gitt ved avviket mellom styringsrenten og renten gitt av

en standard taylor-regel. Resultatene indikerer at dersom styringsrenten er lavere enn renten

gitt av taylor-regelen, vil bankene øke deres risikotaking. Videre er det vist at en reduksjon i

styringsrenten fører til en reduksjon i bankrisiko, ettersom den overordnede kvaliteten i

eksisterende utlånsporteføljer øker dersom rentene senkes. Dette impliserer at utøvelsen av

pengepolitikken påvirker bankrisiko på to motstridende måter, som er i samsvar med funnene

i Altunbas et al. (2010).

Den empiriske litteraturen viser at bankenes risikotaking øker i møte med lavere rente, men at

effekten av dette forholdet avhenger av bankspesifikke egenskaper, som kapitaldekning og

størrelse. Ved å kontrollere for bankenes forvaltningskapital finner vi at bankenes størrelse

har en statistisk signifikant påvirkning på bankrisiko i perioden som undersøkes. Imidlertid

finner vi ikke statistisk signifikante bevis for at bankenes egenkapitalandel har effekt på

risikoen i den respektive bank.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit