• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Utlånspraksis for forbrukslån : en kvalitativ studie av finansinstitusjoners utlånspraksis

Strand, Lena; Sveen, Mia
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (1.055Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2455968
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
I denne utredningen ser vi på finansinstitusjoners utlånspraksis for forbrukslån, og vurderer

hvordan praksisen vil bli påvirket av et gjeldsregister. Vi vurderer også hvilke endringer som

eventuelt skal til for å sikre forbrukernes interesser på en bedre måte, slik at

gjeldsproblemene knyttet til forbrukslån reduseres. Vi har gjennomført dybdeintervjuer med

totalt tolv informanter, i fem storbanker og syv forbruksbanker.

Analysen begynner med å gi en beskrivelse av bankers utlånsprosess, som inkluderer

kredittvurdering, frarådingsplikt og opplysningsplikt. Deretter ser vi på bankens

styringssystem, som gir retning for utlånspraksisen og er ment å styre de ansattes adferd.

Utredningen har avdekket at forbrukerhensynet ikke synes å være ivaretatt i tilstrekkelig

grad. Vi finner at hensikten med frarådingsplikten og opplysningsplikten, om å beskytte

forbrukeren fra uheldige låneopptak, ikke ser ut til å bli oppfylt slik praksisen er i dag. Det

observeres noe ulikheter mellom storbankene og forbruksbankene, både hva gjelder

informasjonsinnhenting og dokumentasjonskontroll i kredittvurderingen, og utøvelse av

frarådingsplikten og opplysningsplikten. Få av informantene benytter frarådingsplikten, og i

de tilfeller den benyttes blir konsekvensen ofte at risikoen ved lunet flyttes over til kunden,

ettersom svært få tar til seg en fraråding. Vi finner også at relevante opplysninger knyttet til

lånet kommuniseres via standardiserte skjemaer som kunden sliter med å forstå.

Videre finner vi at bankene er tilbakeholdne når det gjelder bruk av belønningssystemer,

men at styringssystemene i noen tilfeller kan medføre internt press og uheldige

insentiveffekter.

Våre funn viser at et gjeldsregister vil styrke forbrukervernet, hovedsakelig i form av

forbedret kredittvurdering. Det har vært reist spørsmål om et gjeldsregister vil ha noen effekt

når kredittytere ikke pliktes å gjøre oppslag. Samtlige av våre informanter er positive til

registeret og vil implementere det i sine rutiner. Funnene viser at bankene har egeninteresse

av å benytte seg av registeret. Fravær av konsultasjonsplikt ser derfor ikke ut til å ha noen

betydning for våre informanter.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit