Utlånspraksis for forbrukslån : en kvalitativ studie av finansinstitusjoners utlånspraksis

Abstract

I denne utredningen ser vi på finansinstitusjoners utlånspraksis for forbrukslån, og vurderer hvordan praksisen vil bli påvirket av et gjeldsregister. Vi vurderer også hvilke endringer som eventuelt skal til for å sikre forbrukernes interesser på en bedre måte, slik at gjeldsproblemene knyttet til forbrukslån reduseres. Vi har gjennomført dybdeintervjuer med totalt tolv informanter, i fem storbanker og syv forbruksbanker. Analysen begynner med å gi en beskrivelse av bankers utlånsprosess, som inkluderer kredittvurdering, frarådingsplikt og opplysningsplikt. Deretter ser vi på bankens styringssystem, som gir retning for utlånspraksisen og er ment å styre de ansattes adferd. Utredningen har avdekket at forbrukerhensynet ikke synes å være ivaretatt i tilstrekkelig grad. Vi finner at hensikten med frarådingsplikten og opplysningsplikten, om å beskytte forbrukeren fra uheldige låneopptak, ikke ser ut til å bli oppfylt slik praksisen er i dag. Det observeres noe ulikheter mellom storbankene og forbruksbankene, både hva gjelder informasjonsinnhenting og dokumentasjonskontroll i kredittvurderingen, og utøvelse av frarådingsplikten og opplysningsplikten. Få av informantene benytter frarådingsplikten, og i de tilfeller den benyttes blir konsekvensen ofte at risikoen ved lunet flyttes over til kunden, ettersom svært få tar til seg en fraråding. Vi finner også at relevante opplysninger knyttet til lånet kommuniseres via standardiserte skjemaer som kunden sliter med å forstå. Videre finner vi at bankene er tilbakeholdne når det gjelder bruk av belønningssystemer, men at styringssystemene i noen tilfeller kan medføre internt press og uheldige insentiveffekter. Våre funn viser at et gjeldsregister vil styrke forbrukervernet, hovedsakelig i form av forbedret kredittvurdering. Det har vært reist spørsmål om et gjeldsregister vil ha noen effekt når kredittytere ikke pliktes å gjøre oppslag. Samtlige av våre informanter er positive til registeret og vil implementere det i sine rutiner. Funnene viser at bankene har egeninteresse av å benytte seg av registeret. Fravær av konsultasjonsplikt ser derfor ikke ut til å ha noen betydning for våre informanter.