| dc.description.abstract | Formålet med denne utredningen er å gi et bilde av hvordan økonomistyringen og
styringssystemet som helhet ser ut i servicesektoren. Servicesektoren blir stadig viktigere, og
moderne teknologi og digitalisering er med på å styrke servicebedrifters posisjon ytterligere.
Til tross for den økende interessen for og viktigheten av servicebedrifter, er det forsket lite
på økonomistyring i sektoren. Vi ønsker derfor å komme med ny og bred innsikt i en
spennende sektor.
I første del av analysen benytter vi deskriptiv statistikk for å kartlegge bruken av
styringssystem i servicesektoren. Her observerer vi blant annet at det er liten grad av
fleksibilitet i planlegging og prestasjonsmåling, samt stor grad av sentralisert
beslutningsmakt. Dette strider mot tidligere litteratur som hevder at i servicebedrifter bør
underordnede ha stor grad av fleksibilitet og autonomi da de har nær kontakt med kundene.
Vi undersøker også i hvilken grad styring varierer på tvers av bransje. Vi finner enkelte
forskjeller mellom bransjene, særlig skiller finansieringsvirksomhet seg fra servicesektoren
som helhet. Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse har vi også undersøkt om land og
størrelse påvirker bruk av styringssystem innad i sektoren.
Andre del av analysen søker å finne likheter og forskjeller mellom service- og
produksjonssektoren. Vi har benyttet den ikke-parametriske Mann-Whitney testen for
sammenligning av to grupper. I henhold til tidligere litteratur er det forventet at service- og
produksjonsbedrifter opererer med ulikt fokus når det kommer til den økonomiske styringen.
Mens produksjonsbedrifter har et høyere fokus på produktivitet og effektivitet, er
servicebedrifter mer avhengig av tjenestekvalitet og at kundene er fornøyde, for å kunne
lykkes. Det er dermed forventet å finne høyere grad av ikke-finansielle mål som
kundetilfredshet hos servicebedrifter, og høyere grad av finansielle mål hos
produksjonsbedrifter. Dette finner vi derimot ikke, og vi opplever det som overraskende at
underordnede i begge sektorer evalueres på grunnlag av like mål. Videre observerer vi at
servicebedrifter, til tross for en mer unik kundekontakt mellom tjenesteyter og kunde,
opptrer mer sentralisert enn produksjonsbedrifter. | nb_NO |
