| dc.description.abstract | Denne utredningen analyserer i hvilken grad norske selskap eid av utenlandske private equityfond
kan redusere sin skattebelastning ved skatteplanlegging. For å belyse temaet er det
gjennomgått teori tilknyttet metoder for skatteplanlegging, samt forhold tilknyttet privateequity.
Teorien danner grunnlaget for analysen av det private equity-oppkjøpte konsernet
Scandza.
Ved å analysere Scandza finner vi at konsernet har en komplisert eier- og kapitalstruktur.
Strukturen skyldes i liten grad at overskudd flyttes til lavskatteland. Derimot tyder det på at
konsernets skattetilpasninger i stor grad er effektivisert ved benyttelse av konsernbidrag og en
høy ekstern gjeldsandel. På denne måten reduseres konsernets totale skattebyrde. Videre er
det funnet at konsernets eierforhold i skatteparadisene Nederland og Luxembourg antakelig
dreier seg om å redusere investorenes skattebelastning ved exit av private equityinvesteringen.
Konsernets eierfond er plassert i skatteparadiset Jersey. Plasseringen i Jersey er
ikke av skattemessige hensyn, men antakeligvis for å sikre stabilitet, hemmelighold, og for å
oppnå mulige kostnadssynergier. Scandza-konsernet har mange lag med holdingselskaper
innad i Norge. Strukturen kan til en viss grad forklares ved at ulike typer gjeld tatt opp i
forbindelse med oppkjøpet er delt lagvis inn i ulike holdingselskaper for å sikre långivers
senioritet.
Analysen av Scandza viser at konsernets benyttelse av deltakerligning og holdingstruktur i
stor grad baserer seg på nødvendige tilpasninger i private equity-bransjen, og i liten grad av at
konsernet ønsker å unndra skatt. På bakgrunn av dette funnet kan vi konkludere med at en
nyansert debatt rundt lignende selskapers mulighet og ønske om skatteomgåelse er nødvendig.
Denne utredningen er et bidrag i denne retningen. | nb_NO |
