Revisors profesjonelle skepsis : en analyse av revisjonsarbeidet i Kraft & Kultur i Sverige AB

Abstract

Oppgavens tema er revisors profesjonelle skepsis. Konseptet profesjonell skepsis spiller en nøkkelrolle for kvaliteten av revisjonen (Boyle & Carpenter, 2015). Internasjonale standardsettere har ved flere tilfeller uttalt at revisor ikke utviser tilstrekkelig profesjonell skepsis i revisjon av årsregnskaper (Olsen, 2014). Samtidig skal revisor fungere som en tillitsperson for allmenheten, og gjennom denne rollen sikre at innholdet i regnskapet er uten vesentlig feilinformasjon (revisorloven, 1999, § 1-2). Oppgaven vil ta for seg en av de største revisjonsskandalene som har berørt Norge, nemlig saken om Kraft & Kultur i Sverige AB1 som er et datterselskap av norske Troms Kraft AS. I lys av denne saken vil vi se på sammenhengen mellom profesjonell skepsis og avdekking av regnskapsmanipulasjon. I Kraft & Kultur-saken ble det avslørt regnskapsjuks som viste seg å være utført av daværende administrerende direktør. Han ble dømt til fengsel, men saken ble anket og ankesaken utsatt etter fremlegg av nye bevis (Ytreberg, 2016). Revisor for selskapet i tiden da manipulasjonene fant sted ble i tillegg saksøkt av morselskapet til Kraft & Kultur for ikke å ha oppdaget feilene. Da revisor ble frikjent anket Troms Kraft saken videre og det endelige utfallet er ennå ikke klart (Endresen, 2013b; Ytreberg, 2016). Med bakgrunn i dette ønsket vi å se nærmere på om det faktum at misligheter i et regnskap ikke oppdages kan ha sammenheng med revisors manglende profesjonelle skepsis. For å belyse vår problemstilling har vi utført en kvalitativ dokumentanalyse gjennom å gjøre en teoretisk fortolkning av Kraft & Kultur-caset. Vi har sett på de faktiske hendelsene som fant sted i forbindelse med revisjonen av Kraft & Kultur ved å anvende kjent revisjonsteori og funn fra tidligere forskning, for å undersøke hvorvidt det at revisor ikke evnet å oppdage mislighetene i Kraft & Kultur kan ha hatt sammenheng med at revisjonen ikke ble gjennomført i samsvar med kravene til profesjonell skepsis i ISA 200. På denne måten ønsker vi å fremme viktigheten av konseptet profesjonell skepsis i revisjon. I vår analyse benyttet vi en modell utviklet av Hurtt et al. (2013), og ved hjelp av denne så vi på ulike faktorer med påvirkning på revisors profesjonelle skepsis innenfor tre kategorier: forhold ved revisor, forhold ved kunden og forhold knyttet til bevis. Resultatene fra vår analyse tyder på at revisor ikke var tilstrekkelig profesjonelt skeptisk under revisjonen. Særlig viste bransjekunnskap og –erfaring seg å være en sentral faktor, da revisors mangelfulle kunnskap ser ut til å ha hemmet utøvelse av skepsis på flere områder ved revisjonen. Dette tilsier videre at revisors manglende evne til å avdekke regnskapsmanipulasjonen i Kraft & Kultur kan ha sammenheng med at revisor ikke gjennomførte revisjonen i samsvar med kravene til profesjonell skepsis i ISA 200.