Digital samhandling i offentlige helsetjenester : en casestudie av et pilotprosjekt vedrørende innføringen av en digital ADL-løsning ved en Kommunal Akutt Døgnenhet og bydeler i Oslo kommune

Abstract

I offentlige helsetjenester har det lenge vært fokus på å spesialisere behandling internt i egen enhet. Samtidig påpekes utfordringer knyttet til mangel på samhandling og informasjonsflyt i pasientløpet. Det er derfor mulig at det ligger et stort potensiale for å oppnå gevinster ved å studere samhandling på tvers av organisatoriske grenser. Samhandlingsreformen ble innført i 2012 for å vise veien videre for norsk helsetjeneste. Reformen formidler blant annet at kommunikasjon mellom helsepersonell bør være digital. I tillegg ble alle kommuner i Norge pålagt å opprette egne kommunale akutte døgnenheter (KAD) for å avlaste sykehus og legevakt. En slik enhet er grunnlag for caset i denne studien. I Oslo ble det i 2015 satt i gang et pilotprosjekt mellom KAD-avdelingen ved Aker helsearena og bydelene Stovner og Østensjø for å bedre den digitale samhandlingen. Med bakgrunn i dette har vi gjennomført en kvalitativ casestudie med intervju hvor vi har undersøkt hvordan digital samhandling kan bidra til gevinster for offentlige helsetjenester. I modenhetsmodellen til Gottschalk og Solli-Sæther (2008) legges dimensjonene organisatorisk og semantisk samhandling til grunn for å forklare hvordan utvikling i digital samhandling kan føre til økt nytteverdi. De to dimensjonene kan bidra til gevinster gjennom blant annet samkjørte og effektive arbeidsprosesser, og kunnskapsdeling mellom partene i den digitale samhandlingen. Funnene fra caset støtter opp under denne litteraturen da vi blant annet så at utvikling av standardisert informasjonsutveksling bidro til gevinster i form av økt kvalitet og effektivitet i arbeidsflyten mellom partene. Funn fra caset viser imidlertid at et fokus på de to dimensjonene gir et skjevt bilde av dagens digitale hverdag. I litteraturen ser vi at det i tillegg til organisatorisk og semantisk samhandling nevens en tredje dimensjon, teknisk samhandling. Denne dimensjonen får lite oppmerksomhet sammenlignet med de to andre dimensjonene. Basert på caset ser vi at manglende fokus på teknisk samhandling kan være en kilde til dobbeltarbeid. Dette kan dermed begrense effektivitetsgevinster. På bakgrunn av vår forskning har vi derfor kommet med et forslag der vi utvider modellen til Gottschalk og Solli-Sæther (2008) slik at den tekniske dimensjonen også er representert. Ved å ha et fokus på alle de tre dimensjonene mener vi at digital samhandlingen kan bidra til gevinster i offentlige helsetjenester.