En sammenligning av formuesskatt og utbytteskatt : en empirisk studie av norske unoterte selskap og deres aksjonærer

Abstract

Med hensikt å gi et bidrag til debatten om formuesskatt tar denne masterutredningen for seg en sammenligning av formuesskatt og utbytteskatt, for norske ikke-børsnoterte selskap og deres eiere. Gjennom empirisk analyse vurderer vi om utbytteskatten, siden sin innføring i 2006, har kommet på et nivå slik at den på sikt kan fungere som en erstatning for formuesskatten. Skatteinngangen fra utbytteskatt har økt kraftig siden den ble innført i 2006. Vi finner at utbytteskatt utgjør en større andel av total skatt enn formuesskatt for populasjonens eiere etter 2011. I forkant av skattereformen av 2006 kunne eiere med mye kapital i selskapene tilpasse seg ved å ta ut utbytte før utbytteskatten ble innført. Utbytte ble i stor utstrekning skutt inn igjen i selskapene som egenkapital eller lån. Dette representerer en skattefri reserve som eierne kan ta ut uten å bli skattlagt. Analysen tyder på at det fortsatt er mye igjen av de skattefrie reservene. Videre finner vi en negativ signifikant korrelasjon mellom skattepliktig utbytte og størrelsen på de skattefrie reservene. Følgelig kan det antas at skatteinngangen fra utbytteskatt med tiden vil øke etter hvert som reservene minker. Imidlertid tilsier en positiv korrelasjon mellom betalt formuesskatt og mottatt skattepliktig utbytte at en eventuell avvikling av formuesskatten vil redusere skatteinngangen fra utbytteskatt. Samtidig finner vi at utbytte tas ut av flere formål enn kun å dekke formuesskatten. Flere av aksjonærene i populasjonen har høy formuesskatt, og vil ved en eventuell avvikling av formueskatten betale lav skatt relativt til skatteevne som følge av høye skjermingsfradrag og store skattefrie reserver. Vår analyse av norske ikke-børsnoterte selskap og deres eiere tyder på at utbytteskatten på sikt vil kunne fungere som en erstatning for formuesskatten. Grunnlaget for konklusjonen er at utbytteskatten med tiden vil kunne øke til et nivå der den dekker store deler av provenytapet fra en eventuell avvikling av formuesskatten.