Aktivaallokering under Solvens II : hvilke aktivaklasser fremstår som attraktive for pensjonskassene under et Solvens II-basert regelverk, og hvilke konsekvenser kan dette medføre?

Abstract

Formålet med denne utredningen er å undersøke hvilke aktivaklasser som fremstår som attraktive for norske pensjonskasser, gitt det foreslåtte Solvens II-baserte soliditetsregelverket. Utredningen fokuserer på å belyse forskjeller mellom det gjeldende regelverket og det foreslåtte regelverket, samt hvilke konsekvenser et nytt kapitalkrav kan få for pensjonskassene. Vi har benyttet Brute-force og Markowitz-optimering som metodikk for å undersøke påvirkningen på pensjonskassenes aktivaallokering. Funnene i denne utredningen tyder på at investeringer i eiendom og globale statsobligasjoner vil være de mest attraktive aktivaklassene for pensjonskassene under det foreslåtte regelverket. Selskapsobligasjoner med god kredittvurdering fremstår som lite attraktivt, mens selskapsobligasjoner med dårlig kredittvurdering fremstår som relativt attraktivt. Debatten rundt det foreslåtte regelverket har hovedsakelig handlet om at pensjonskassene må selge seg ned i aksjer. Grunnen til dette er at aksjeposisjoner binder mye kapital under det nye regelverket. Det har ført til frykt blant pensjonskassene om en lavere forventet avkastning og en manglende evne til å oppfylle rentegarantien. Resultatene våre tyder på at pensjonskassene må holde en lavere aksjeandel i porteføljen. Vi har i denne utredningen vist at aksjeandelen vil være lavere enn det som er optimalt sammenlignet med moderne porteføljeteori. En annen bekymring rundt strengere kapitalkrav er at pensjonskassene kan bli tvunget til å selge aksjer i nedgangstider. Regelverket er derimot utarbeidet slik at aksjeinvesteringer får et lavere tapspotensial ved dårlige tider i aksjemarkedet, og skal på den måten gjøre at pensjonskassene kan følge en mer motsyklisk strategi. Basert på denne mekanismen finner vi at det reduserte tapspotensialet kan føre til at pensjonskassene kan ha en større aksjeandel etter en nedgangsperiode. Dette gjør det mulig for pensjonskassene å høste gevinster ved en potensiell oppgang. Vi mener denne utredningen kan være et viktig bidrag for pensjonskassene når det nye regelverket trer i kraft, ved at den gir et innblikk i hvordan pensjonskassene på best mulig måte kan allokere sin kapital.