Siviløkonomers verdiskapning : «I hvilken grad er siviløkonomer underrepresentert i selskaper som mislykkes, og overrepresentert i selskaper som lykkes»

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er siviløkonomers betydning for verdiskapning. Dette undersøkes basert på deres tilstedeværelse i lederposisjoner i selskaper som lykkes og i selskaper som mislykkes. Utredningen har som formål å gi et verdifullt bidrag i diskusjonen knyttet til siviløkonomers betydning i norsk næringsliv. Tidligere forskning har ikke klart å avdekke noen kausal sammenheng mellom tilstedeværelsen av siviløkonomer i ledelsen og selskapers ytelse. For første gang undersøkes denne sammenhengen med utgangspunkt i et norsk datasett i form av medlemsregisteret til Econa, og det gjennomføres med en metodisk tilnærming som skiller seg ut fra den tidligere forskningen. Studiet gjennomføres med en kvantitativ undersøkelse der vi tar utgangspunkt i selskaper som er store nok til at de har ressurser til å ansette en siviløkonom, og små nok til at en enkelt siviløkonom kan ha påvirkningskraft. Studiet tar derfor utgangspunkt i små- og mellomstore selskap. Studiets baserer seg på to hypoteser der den ene hypotesen tester om siviløkonomer er overrepresentert i selskaper som lykkes, og den andre tester om siviløkonomer er underrepresentert i selskaper som mislykkes. Som proxy på selskaper som lykkes benyttes gaseller da de baserer seg på objektivt fastsatte kriterier for å lykkes, og for selskaper som mislykkes benyttes konkurser. Den kvantitative undersøkelsen gjennomføres ved hjelp av tre empiriske tester der man undersøker antallet siviløkonomer i forhold til et kontrollutvalg over selskaper av normal art. Resultatene drar i retning av at siviløkonomer er overrepresentert i gaseller, og viser en signifikant sammenheng på 0,05 nivå mellom siviløkonomers tilstedeværelse i lederposisjoner og om selskapet lykkes. Momenter fra diskusjonen støtter opp under konklusjonen, og studie av relevant teori om hva som er avgjørende kompetanse for bedrifters suksess underbygger funnene. På samme tid viser resultatene en underrepresentasjon i konkurser, men påviser ikke en signifikant sammenheng, og man kan ikke påstå at siviløkonomer hindrer selskaper å gå konkurs. Resultatene av testen vil derimot være sensitiv for små endringer i utvalgene. Vi konkluderer med at på tross av at det foreligger en overrepresentasjon av siviløkonomer i ledelsen i suksess, og underrepresentasjon i de som mislykkes, vil være vanskelig å påstå noen kausal sammenheng da vi ikke har mulighet til å undersøke andre forhold som kan forklare sammenhengen.