| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven er å evaluere den nye ordningen for individuell pensjonssparing
(IPS) som trer i kraft fra 1. november 2017. Regjeringen ønsker å øke privat pensjonssparing
gjennom å bedre lønnsomheten og øke maksimalt årlig innskuddsbeløp på ny IPS
sammenlignet med IPS-ordningen fra 2008. Det er rettet betydelig kritikk mot ny IPS som
følge av oppfatninger om at ordningen primært vil komme de mest velstående til gode, og
følgelig være kilde til økning i sosiale forskjeller.
Vi evaluerer ny IPS gjennom en lønnsomhetsanalyse ved å sammenligne IPS med alternative
spareformer. Vi gjennomfører også en empirisk analyse av effektene ny IPS vil ha på
befolkningens private pensjonssparing. Empirisk analyse er basert på en spørreundersøkelse
vi gjennomførte i aldersgruppen 25 – 65 år. Denne spørreundersøkelsen gir oss grunnlag til å
predikere effektene ny IPS vil ha på befolkningens pensjonssparing og evaluere hvilke
faktorer som har betydning for sparing i IPS. Som følge av aktuell kritikk undersøkes
betydningen inntekt og formuesposisjon har for privat pensjonssparing.
IPS fremstår som det mest lønnsomme sparealternativet sammenlignet med alternative
spareformer. For de som utelukkende har pensjon som sparemål, og som godtar å binde
sparepengene til pensjon, er IPS den spareformen som bør prioriteres først.
Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer at ny IPS vil øke privat sparing til pensjon
blant den norske befolkningen i aldersgruppen 25 – 65 år. En regresjonsanalyse viser at
alder, kjønn, inntekt, kunnskap om pensjon fra folketrygd, kjennskap til IPS-ordningen og
finansiell forståelse er variabler som har signifikant betydning for oppgitt sparetilbøyelighet i
ny IPS. Analysen viser at inntekt og formuesposisjon har stor betydning for nivå på privat
pensjonssparing, og dette indikerer at ny IPS kan bidra til å øke sosiale forskjeller når det
gjelder nivå på fremtidige pensjonsutbetalinger. | nb_NO |
