Stabiliseringspolitikk i boligmarkedet : en kontrafaktisk analyse av hvordan pengepolitikk og revidert boliglånsforskrift påvirker boligprisene

Abstract

Boligprisveksten har vært sterk de seneste årene. For et sunt marked er det viktig med hensiktsmessig stabiliseringspolitikk. Denne utredningen benytter en kontrafaktisk analyse for å tallfeste effektene av den reviderte boliglånsforskriften og styringsrenten på boligprisene. Den sammenfattede analysen avgrenses til perioden 2013K3 til 2018K2. For å besvare problemstillingen modifiserer vi Jacobsen og Naugs boligprismodell fra 2004. Modifikasjonen benyttes som prediksjonsverktøy i analysen. En egenkonstruert variabel for boliglån inngår som et sentralt moment i modifiseringen av modellen. Variabelen er utgangspunktet for de kontrafaktiske scenarioene for den reviderte boliglånsforskriften. Grunnlaget for et kontrafaktisk styringsrenteforløp etableres ved hjelp av en Taylor-regel. Vi benytter et tallmessig grunnlag til å estimere regelens størrelser. Først behandles forskjeller mellom estimerte renter og faktiske styringsrenter isolert. Taylor-rammeverket er et avgjørende referansepunkt i isoleringen av pengepolitikkens innvirkning på boligpriser. Det blir også en vurdering om hvorvidt sentralbanken har eller burde ivaretatt boligprisutviklingen. Det kontrafaktiske scenarioet for revidert boliglånsforskrift viser en markant sterkere boligprisutvikling. Pengepolitikkens alternative styringsregel viser en svakere utvikling i boligpris. Resultatene finner at tiltakene bremser veksten i boligpriser. I den kontrafaktiske analysen finner vi at den reviderte boliglånsforskriften leder til en 10,57 prosentpoengs reduksjon i boligprisene. Samtidig ville en økning i styringsrenten, gjennom et Taylor-rammeverk, redusert boligprisene med 7,27 prosentpoeng. Sammenfattet finner vi at tiltakene gir boligpriser som er 19,58 prosentpoeng lavere enn den faktiske utviklingen. På bakgrunn av resultatene konkluderer utredningen med at stabiliseringspolitikken i boligmarkedet har vært overordnet god. Den reviderte boliglånsforskriften har hatt effekt i et marked med behov for korreksjon. Vi argumenterer derfor for at den bør videreføres men med økt fleksibilitet. Videre finner vi at styringsrenten isolert reduserer boligpriser. Utredningen konkluderer likevel med at vurderingen av finansiell stabilitet ikke bør gå på bekostning av andre makroøkonomiske variabler.