Effekter av kjønnskvoteloven i Norge : en kvantitativ studie av aksjemarkedets reaksjon og påvirkning på styredemografi, som også inkluderer sektorforskjeller

Abstract

I 2003 vedtok Stortinget i Norge en lov som krever 40% representasjon av hvert kjønn i norske ASA-styrer. I denne oppgaven har vi sett på kvotens effekt på aksjekurser ved ulike hendelsestidspunkt, samt om kvoten hadde effekt på styrets sammensetning og demografi ut over forbedret kjønnsbalanse. Vi har også undersøkt hvorvidt ulike sektorer reagerte forskjellig på kvoten. Våre hovedfunn er: • Aksjemarkedet reagerte negativt på annonseringen av lovforslaget • Styrestørrelsen var upåvirket av kjønnsreformen • Kvinner var mer kvalifisert enn menn for styrestillinger hva gjelder utdanningsnivå • Kvoten medførte ikke økt mangfold i styrene • Andelen utenlandske styremedlemmer økte ikke som følge av kvoten Ved å analysere selskapenes kumulative ekstraordinære avkastning finner vi at annonseringen av lovforslaget i 2002 medførte et bredt fall på Oslo Børs. Ingen sektorer skilte seg signifikant ut, hvilket indikerer at sektortilhørighet og regnskapsvariabler spilte liten rolle for investorene. Videre finner vi at aksjekursen reagerte mindre for selskaper som initielt hadde kvinner i sine styrer. Den negative reaksjonen i aksjekursen antyder at det var en generell oppfatning av at kvinner var mindre kvalifiserte for styrestillinger enn menn, men vi dokumenterer derimot at kvinner var mer kvalifiserte enn menn, hva gjelder utdanningsnivå. Videre finner vi at styrestørrelsen var et viktig parameter for norske selskaper, da styrestørrelsen var uforandret etter innføringen av kvoten. Til tross for at flere fryktet at kvoten ville fylles av unge kvinner, og med dette gi mindre erfarne styrer, finner vi ingen signifikant endring i styrenes gjennomsnittsalder. Vi finner heller ingen bevis på at andelen utenlandske styremedlemmer økte som følge av kvoten, altså var det ikke behov for å finne kvinnelige kandidater utenfor Norges landegrenser. På sektornivå finner vi at grad av internasjonal operasjonell profil var avgjørende for andelen utlendinger i styret. Eksempelvis hadde Finance-sektoren lav andel utlendinger, noe vi knytter til den særnorske overrepresentasjonen av regionale og lokale sparebanker innenfor sektoren. Videre finner vi ingen endring i andelen uavhengige styremedlemmer over perioden. Avslutningsvis finner vi sektoren IT svært interessant, og argumenterer for at denne sektoren kan være beskrivende for hvordan norske styrerom vil se ut i fremtiden: lite aldersgap mellom menn og kvinner, samt relativt lik utdanningslengde og -bakgrunn. I sum finner vi at kritikerne av kvoten hadde lite eller ingen belegg for sine påstander om kvotens negative ringvirkninger.