| dc.description.abstract | Pensjonsleverandørene konstruerer en oppstartsprofil som man automatisk deltar i ved
inngåelse av nye innskuddspensjonsavtaler. Av de som sparer til pensjon gjennom slike
avtaler, er det kun 4 - 7 % som aktivt velger hvilken spareprofil innskuddspensjonen skal
plasseres i (Knut Dyhre Haug, Storebrand, e-post, 28. september 2017). Det betyr at
majoriteten aksepterer det tilgjengelige default alternativet. Formålet med denne
masterutredningen er å undersøke hvordan vi kan påvirke pensjonsspareren til å ta mer
aktive valg knyttet til egen innskuddspensjon, men også hvordan vi kan påvirke den enkeltes
valg av spareprofil.
Default alternativet er ofte et standardfond med nedtrapping. I et slikt standardfond starter
man gjerne med en høy aksjeandel, og har en gradvis nedtrapping mot lavere aksjeandel til
nærmere man kommer pensjonsalder. Vanligvis vil et slikt fond ha en aksjeandel på 80 %
når man starter sparingen, og avslutte med en aksjeandel på 20 % når man har nådd
pensjonsalder. Hensikten med pensjonssparing er blant annet at man skal sikre at man
oppnår ønsket konsumnivå under pensjonstilværelsen, og det er derfor rimelig å anta at den
enkelte ønsker å få utbetalt mest mulig, målt i kroner, i pensjon ved pensjonsalder. I et
historisk perspektiv har ikke nedtrappingsfond hatt like god lønnsomhet som et fond med
høy aksjeandel. Det kan dermed virke som at den enkelte fatter beslutning på andre grunnlag
enn å maksimere egen nytte, og dermed ikke er fullt så rasjonell som antatt. Vi antar at man
ønsker å få mest mulig utbetalt når man er pensjonist, og dermed er forventet utbetaling
ekvivalent med forventet nytte.
I denne utredningen har vi en todelt problemstilling. Den første delen av problemstillingen er
hvordan påvirke pensjonssparere til å ta mer aktive valg knyttet til egen innskuddspensjon,
mens den andre delen er hvordan påvirke individenes valg av spareprofil i forbindelse med
pensjon. For å finne svar på dette har vi benyttet oss av eksperimentell metode, hvor vi har
sendt ut en spørreundersøkelse til 750 respondenter. Spørreundersøkelsen tok til sikte å
undersøke mulige effekter som kan øke grad av aktive valg knyttet til egen
innskuddspensjon, samt effekter som kan påvirke den enkeltes valg av spareprofil.
I våre resultater kommer det frem at bevisstgjøring på de langsiktige effektene ved de
tilgjengelige sparealternativene medfører at flere vil fatte en aktiv beslutning knyttet til
innskuddspensjon. Fremstilling av flere spareprodukter synes imidlertid ikke å ha noen
positiv effekt på hvorvidt man fatter en aktiv beslutning.
Videre viser resultatene at man kan påvirke spareprofilen til pensjonsspareren gjennom
formuleringen til fondet. Det betyr at ordlyden til fondet vil kunne påvirke hvilket fond den
enkelte velger, uavhengig av sammensetningen til fondet. Man vil typisk trekke seg mot det
fondet som er mest attraktivt fremstilt, og som ikke synliggjør den kortsiktige risikoen til
fondet. Dette gjelder spesielt kvinner, da resultatene viser at kvinner stadig trekker seg mot
det fondet som er fremstilt minst risikabelt. De med lang erfaring vil i større grad basere
beslutningen sin på den faktiske allokeringen i fondet, og ikke hvordan fondet er fremstilt
gjennom formuleringen. Grafisk illustrasjon har ikke en like stor effekt på den enkeltes
beslutningsatferd. Det kan imidlertid brukes som et virkemiddel, men det er ikke garantert at
man påvirker individet i en bestemt retning.
Med bakgrunn i våre resultater kan det se ut som at institusjonene bør fokusere på de
langsiktige gevinstene til det enkelte fondet dersom de ønsker at den enkelte skal ta flere
aktive beslutninger knyttet innskuddspensjon. Det kommer også frem de kan påvirke
pensjonssparerens valg av spareprofil gjennom formuleringen av de tilgjengelige
spareproduktene. Det er rimelig å anta at langtidseffekten og behavioral effektene er
uavhengig av om hvorvidt det gjelder innskuddspensjon eller individuell pensjonssparing.
Våre resultater vil dermed være overførbare til den individuelle delen av pensjonssparingen,
som i tiden fremover får en økt betydning for den enkeltes pensjon. | nb_NO |
