• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Tapsavsetninger - overgangen fra IAS 39 til IFRS 9 : hvilken effekt har endringene knyttet til tapsavsetninger etter IFRS 9 på norske banker, og vil endringene føre til mer beslutningsnyttig informasjon for brukerne av regnskapet?

Ulvestad, Bjørn-Ivar; Thorsen, Stig
Master thesis
Thumbnail
View/Open
master2017.PDF (1.791Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2488054
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
Formålet med denne masteroppgaven har vært å belyse forventede endringer i tapsavsetninger

hos norske banker ved implementeringen av IFRS 9. Det har vært rettet en del kritikk mot

gjeldende standard IAS 39, og oppgavens teoridel redegjør dermed for fremgangsmåten til

IAS 39 og IFRS 9, og vurderer om kritikken mot tapsreglene er utbedret. Basert på den

teoretiske gjennomgangen vil IFRS 9 sikre at tapsavsetninger innregnes tidligere og med

høyere beløp, noe som nettopp er en respons på kritikken av tapsreglene etter IAS 39. De nye

tapsreglene vil også øke relevansen til tapsavsetninger i form av bankenes egne beste estimat.

Den teoretiske gjennomgangen gir imidlertid ikke noen svar på hvor mye tapsavsetninger vil

øke ved implementeringen av IFRS 9. De nye tapsreglene er mer prinsippbaserte

sammenlignet med IAS 39, og gir rom for egen tolkning og tillater ulik bruk av skjønn ved

beregning av forventet tap. Det som blir avgjørende for størrelsen på tapsavsetninger etter

IFRS 9 vil avhenge av bankenes grense for vesentlig økning i kredittrisiko, og hvor sensitiv

tapsmodellen blir for endringer i priser og andre nøkkeldrivere kundenes regnskap. Etter en

gjennomgang av ordlyden i IFRS 9 vil det ikke være en korrekt størrelse for utlånsportefølje,

slik at ulike banker med kan få ulike tapsavsetninger på tilnærmet identiske utlånsporteføljer.

For at tapsavsetningene etter IFRS 9 skal kunne gi bedre beslutningsinformasjon til brukerne

av regnskapet, kreves det detaljert informasjon om tapsavsetninger i noter. Da kan analytikere,

og andre brukere av regnskapet, justere for ulike skjønnsmessige vurderinger som er foretatt

av de ulike bankene ved anvendelsen av nye regnskapsregler. Det vil dog kreve mer arbeid,

men vil muligens kompensere for potensielt lavere pålitelighet og sammenlignbarhet i

regnskapene.

Resultater fra internasjonale undersøkelser indikerer at tapsavsetninger kan øke vesentlig,

samt at bankene forventer høyere volatilitet i form av den potensielle klippeeffekten som kan

oppstå ved IFRS 9. De internasjonale undersøkelsene kan derimot ikke vurderes til å være

representative for norske banker.

Oppgaven gir en tredelt konklusjon om forventet endring i tapsavsetninger hos norske banker.

Sparebankene er i gjennomsnitt små, og har en utlånsportefølje som hovedsakelig består av

pantsikrede boliglån i Norge. Basert på egenskapene ved slike lån, og hvordan den nye tapsmodellen er utformet, forventes det kun en liten økning i sparebankenes tapsavsetninger

ved overgangen til IFRS 9. DNB er Norges klart største bank og har en unik utlånsportefølje,

hvor betydelige består av utlån til bedrifter i sykliske bransjer og andre utlån med høyere

risikoeksponering. Dermed forventes det en høyere økning i tapsavsetninger hos DNB

sammenlignet med de norske sparebankene. Det forventes også økt volatilitet ettersom slike

utlån bør slå mer uheldig ut i nedgangskonjunkturer ved ny tapsmodell. Forbruksbanker som

har betydelige utlån bestående av kredittkortgjeld vil også kunne slå uheldig ut ved overgang

til IFRS 9. Kredittkortgjeld innebærer generelt høy risiko for mislighold hos låntakerne, noe

som er reflektert i høyere rente. Slike lån har normalt ingen eller liten dekning gjennom

pantsikrede eiendeler, slik at det forventes en vesentlig økning i tapsavsetninger til

forbruksbanker ved overgangen til IFRS 9.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit