Bruk av selvbetjente etterretningsverktøy blant norske bedrifter : en eksplorativ casestudie av selvbetjente etterretningsverktøy

Abstract

I denne masterutredningen har vi undersøkt bruk av selvbetjente etterretningsverktøy blant norske bedrifter. Slike verktøy hører innunder en ny utvikling innenfor business intelligence, der brukere uten særlig databehandlingskompetanse skal settes i stand til å bruke data til beslutningsstøtte. Vi har utforsket hva som karakteriserer norske beslutningstakere sin bruk av slike verktøy. Herunder har vi sett på hvordan verktøyene brukes, fordeler de fører med seg, potensielle utfordringer, og hvilken effekt verktøyene har på beslutningsprosesser. For å belyse dette har vi presentert relevant teori og litteratur om beslutningsstøtte. I tillegg har vi benyttet Herbert Simon sin modell for beslutningsprosesser. Hensikten med studien var å undersøke denne teknologiske utviklingen som potensielt kan ha stor påvirkning på næringslivet, som det hittil har vært lite forskning på i en norsk kontekst. Vi har utført en kvalitativ studie med en eksplorativ tilnærming, og datainnsamlingen har bestått av dybdeintervju med åtte beslutningstakere i ulike norske bedrifter. Resultatene våre indikerer at funksjonalitet som utarbeiding av instrumentbord og rapporter blir mye brukt, og at bedriftene er positive til effektene dette har på prosessforbedringer og produktivitet. Vi fant at verktøyenes evne til å visualisere data, sammen med høy brukervennlighet, kan gjøre det lettere for beslutningstakere å behandle data. Videre fant vi at verktøyene kan bidra til at IT- og databehandlingseksperter kan fokusere på viktigere oppgaver, da de sjeldnere behøver å utarbeide rapporter for beslutningstakere. I tillegg kan bruk av verktøyene føre til bedre informasjonsflyt innad i organisasjoner. Funnene våre tyder på at at selvbetjente etterretningsverktøy kan gjøre det lettere for beslutningstakere å oppdage problemer eller muligheter i omgivelsene sine. Videre kan verktøyene forenkle undersøking av handlingsalternativer etter at slike problemer eller muligheter er identifisert. Verktøyene kan også bidra til å evaluere konsekvensene av beslutninger som har blitt implementert. Vi har gjennom studien avdekket at det er visse utfordringer knyttet til implementering og bruk av selvbetjente etterretningsverktøy. Disse inkluderer tilrettelegging og klargjøring av data, og konsekvenser som følger av dårlig datakvalitet. I tillegg kan det være utfordrende å tilrettelegge for brukere som har et lavt kunnskapsnivå om databehandling, samtidig som man tilpasser for brukere med mye erfaring.