Menn og kvinners ulike forutsetninger for karriererealisering : en litteraturstudie om hvilke mekanismer som er avgjørende for karrierededikerte individers arbeid-familietilpasning

Abstract

Norge rangeres som et at verdens mest likestilte land, men likevel er det ikke oppnådd kjønnsbalanse i toppen av det norske næringslivet. Kjønnsforskjellene i lønn og karriereprogresjon er små eller ubetydelige tidlig i karriereløpet, men øker drastisk ved familieetablering. Studier viser at fedre dominerer på de høyeste stillingsnivåene, mens mødre er overrepresentert på de laveste. I mange bransjer vil ansatte som kan jobbe lange dager og på spesielle tidspunkt bli disproporsjonalt belønnet. For at den ansatte skal belønnes med avansement stilles det krav i form av mobilitet, synlighet og investering av tid. Familieetablering betyr økte forpliktelser på hjemmebane, og karrierededikerte foreldre vil oppleve økt konflikt mellom jobb og familieliv. I litteraturgjennomgangen er det tydelig at pars arbeid-familietilpasning påvirker karriererealisering, og at valg av partner spiller inn på hvilken tilpasning som velges. Tidligere studier viser at menn oftere velger en partner med lavere utdanningsnivå og karriereambisjoner enn seg selv, og «karrieremenn» har oftere en partner som arbeider enten deltid, i yrker med et «karrieretak» eller i offentlig sektor. Disse mennene har dermed en partner som kan være bakkemannskap hjemme, mens de fortsetter sin karrieresatsing. Kvinner, på den andre siden, velger oftere en partner med likt utdanningsnivå, og foretrekker menn med høye ambisjoner. Karrierekvinner tenderer derfor til å velge en partner som også har karrieremuligheter. Tidligere forskning viser at fars karriere ofte får forkjørsrett og mors karriere må vike. Videre i utredningen vises det til at karrierekvinner ofte opplever en form for «mødregjøringsprosess» når de blir gravide. Dette skjer fordi mødre assosieres med redusert karrierededikasjon, utilgjengelighet på grunn av permisjon, og manglende fleksibilitet og usikkerhet rundt vilje til å klatre på karrierestigen. Karrierefedre som tar ut pappaperm, kan bli sterkt straffet i form av mangel på forfremmelser og fremtidige karrieremuligheter. Dersom det stemmer at karrieremødre ofte er sammen med en tilsvarende ambisiøs mann, kan permisjonstid og senere arbeidsfordeling forsterke arbeid-familiekonflikten ytterligere. Relativ fordeling av omsorgsansvar ser ut til å være av størst betydning for karriererealisering, og en kjønnsskjev fordeling av omsorgsansvar finnes også blant norske toppledere. Kvinnelige toppledere er ofte hovedomsorgsgiver for egne barn. Dette er ikke er vanlig for mannlige toppledere. Sosiale normer og forventninger til kjønn kan ha betydning for arbeidsfordelingen hjemme. Videre viser studier at kvinner som tjener mer enn partneren ser ut til å overkompensere på hjemmebane, og i Norge er det fortsatt ganske uvanlig at kvinnen er familiens hovedforsørger. Internasjonal forskning viser at skilsmisseraten øker når kvinnens inntekt overstiger mannens eller husholdningsstrukturen endres som følge av forfremmelse, hvor kvinnen blir familiens hovedforsørger. Denne masterutredningen viser at kvinner møter større barrierer enn menn i veien til toppledelse, og at kjønnenes arbeid-familietilpasningen er av betydning for den manglende kjønnsbalansen i toppen av norsk næringsliv.