dc.contributor.advisor | Bjørndal, Endre | |
dc.contributor.advisor | Bjørndal, Mette | |
dc.contributor.author | Hegre, Odd Erik Svensson | |
dc.contributor.author | Jonsson, Kristian | |
dc.date.accessioned | 2018-08-30T10:32:41Z | |
dc.date.available | 2018-08-30T10:32:41Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2560026 | |
dc.description.abstract | Den tradisjonelle modellen for kraftsystemet er i endring, og beveger seg bort fra sentralisert
produksjon av kraft som transporteres til forbrukere langt borte. Bevegelsen går mot et mer
desentralisert kraftsystem der kraften blir produsert nær forbrukerne. Virkningene denne
utviklingen har for Norge, er noe vi forsøker å belyse gjennom å undersøke temaet mikronett.
Fokuset vil være på å identifisere verdien av mikronett og kartlegge reguleringsutfordringer.
For å illustrere dette har vi gjennomgått forvaltningen på området og gjennomført en
investeringsanalyse.
Mikronett er betegnelsen på små uavhengig kontrollerte nett som ikke er avhengige av
hovednettet. Det finnes flere typer mikronett, basert på fysiske egenskaper, hva de brukes til
og hvordan de er organisert. Det finnes mange grunner til at man vil ønske å etablere et
mikronett. Ofte er motivasjonen basert på økonomiske, tekniske eller sikkerhetsmessige
argumenter, selv om miljøargumenter også spiller inn. Utviklingen av mikronett som løsning
drives av lavere kostnader for komponenter til utbygging av fornybar kraft og batterilagring,
samt nye tilnærminger for å kommersialisere disse teknologiene. De største utfordringene som
følger med mikronett er hvordan det skal organiseres, hva som skjer hvis mange går av nettet,
grid defection, og hvordan kostnadene til det øvrige sentral- og regionalnettet skal fordeles
slik at man unngår «stranded assets».
Et hinder for mikronett i Norge er reguleringen av kraftsystemet. Regelverket er laget for å
håndtere en sentralisert produksjonsmodell der aktørene er pålagt en rekke plikter for å
opprettholde en felles standard på kraftforsyningen. Mikronett behandles som et unntak i
denne reguleringen. Videre kommer det en rekke nye direktiver fra Brussel. Noe av det mest
oppsiktsvekkende av den nye reguleringen er de mye omtalte «lokale energisamfunnene»,
hvor forbrukerne har rett til å kjøpe ut deler av nettet.
Potensielle fordeler ved mikronett for det norske samfunnet kan være store. Mikronett kan
utløse store investeringer i fornybar energi, spare samfunnet for store kostnader ved å redusere
behovet for reinvesteringer i nettet og frigjøre kapital til nye investeringer. Videre kan mange
forbrukere oppleve økt forsyningssikkerhet og større grad av medbestemmelse i
beslutningsprosessene. Samtidig kan mikronett føre til at inntektene til staten blir mindre, at
det blir mer regulering og flere naturinngrep. Grid defection er en reell trussel, men kan
kontrolleres ved å utforme tariffene på en mer hensiktsmessig måte. | nb_NO |
dc.description.abstract | The model of power supply is moving away from traditional centralized production in big
utility scale powerplants with a large transmission grid to the customers, and towards
decentralized production where the power is produced close to where it is consumed. We are
trying to show the effects of this change on the Norwegian power system by focusing on micro
grids and their development in Norway. We will give special notice to issues with regulation
and try to identify the value of micro grids in Norway. We try showcasing this with a
regulatory review and an investment case from a small island off the coast of Western Norway.
Micro grids are defined as small independently controlled grids which are not dependent on
the main grid. There are a lot of different types of micro grids. Some are differentiated based
on their physical abilities, others based on their usage and how they are organized. There are
several motivations for establishing a micro grid. The most usual ones being economy,
technical issues or security, even though environmental concerns might play an important role.
The development of micro grids are driven by lower costs for components in renewable power
plants, cheaper storage and new business models. The biggest challenges posed by micro grids
are grid defection because of mass migration from the main grid and that the central grid might
be rendered a stranded asset because of this mass migration. How to best organize micro grids
is also a challenge that needs to be met.
A big obstacle for micro grids in Norway is the regulation of the power system. The current
regime is built upon the well-established centralized model of production, where big
monopolies need to be regulated to achieve a high common standard of the power supply.
Micro grids are treated like exceptions in this regulation. Furthermore, the European Union is
crafting several new regulations on the topic of «Local Energy Communities» which will apply
to Norway as well. One of the most important provisions in this legislation is the right of
consumers to own the grid.
The potential impact of micro grid in the Norwegian society might be large. Micro grids can
spur a lot if investment in renewable energy, save a lot of investment expenses by reducing
the reinvestment need and releasing a lot of capital to be used elsewhere. Some consumers
might even get a more reliable power supply. Micro grids might also decrease government
revenue, demand more regulation and interfere with nature. Grid defection is also a
manageable problem given a well-adjusted tariff structure. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.subject | økonomisk styring | nb_NO |
dc.title | Mikronett : muligheter og utfordringer i det norske kraftsystemet | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.description.localcode | nhhmas | nb_NO |