Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSchjelderup, Guttorm
dc.contributor.authorWathne, Christoffer
dc.contributor.authorNygård, Jørn
dc.date.accessioned2018-08-30T11:14:26Z
dc.date.available2018-08-30T11:14:26Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2560072
dc.description.abstractEn god tjenestepensjonsordning er viktig for å få en anstendig størrelse på fremtidig pensjon. I Norge skilles det mellom tjenestepensjon i offentlig og privat sektor, og et viktig valg for enhver arbeidstaker er dermed hvilken arbeidsgiver man skal velge. Tradisjonelt sett har den generelle oppfatningen vært at offentlig sektor tilbyr en bedre tjenestepensjonsordning enn privat sektor. Offentlig tjenestepensjon berøres imidlertid av levealderjusteringen som ble innført med pensjonsreformen i 2011. Det er dermed ikke gitt at den tradisjonelle oppfatningen av offentlig tjenestepensjon er i overensstemmelse med virkeligheten i dag. Oppgaven søker å gi svar på i hvilke tilfeller private ytelses-, innskudds- og hybridordninger gir høyere pensjonsytelser enn offentlig tjenestepensjon med dagens pensjonsregler. For å besvare problemstillingen har vi utført en analyse, hvor vi har tatt utgangspunkt i et fiktivt individ født i 1993. Med forutsetninger om ulike makrostørrelser har vi beregnet totale årlige pensjonsytelser i prosent av sluttlønn for individet i offentlig tjenestepensjon og de private ordningene. Ved sammenligning fant vi at en privat ytelsesordning gir høyere pensjonsytelser enn offentlig tjenestepensjon dersom reelle ytelser fra folketrygden ikke blir vesentlig lavere enn antatt folketrygd. En privat innskuddsordning vil ved utbetaling over ti år gi høyere pensjonsytelser enn offentlig tjenestepensjon dersom innskuddene er 5 prosent av lønn eller høyere. Ved et estimert livsvarig uttak av innskuddsordningen vil kun gjeldende maksimumssats på 7 prosent av lønn gi en høyere pensjon enn den offentlige ordningen. En privat hybridordning med fritt investeringsvalg vil gi høyere pensjonsytelser enn offentlig tjenestepensjon dersom innskuddene er 5 prosent av lønn eller høyere. Videre ser oppgaven på hvilken tjenestepensjonsordning som er gunstigst dersom man ønsker å stå i arbeid utover 67 år. For å svare på denne problemstillingen så vi nærmere på de ulike effektene ved utsatt pensjonering som kan gi en høyere pensjonsinntekt. På generell basis vil det være mulig å få en høyere pensjonsinntekt gjennom økt pensjonsopptjening, et lavere delingstall, samt en merverdi i form av lønnsinntekt utover alternativ pensjonsinntekt. Vi fant at de innskuddsbaserte ordningene i privat sektor antageligvis vil være gunstigst ved utsatt pensjonering siden flere år i arbeid gir ytterligere pensjonsopptjening i både folketrygden og i tjenestepensjonsordningen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectfinansiell økonominb_NO
dc.titlePensjonssparing : en analyse og sammenligning av tjenestepensjon i offentlig og privat sektornb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodenhhmasnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel