Effekten av irrelevant informasjon og erfaring i en mislighetsrisikovurdering : en eksperimentell studie

Abstract

Å bestemme hvilken informasjon et revisjonsteam skal beholde eller forkaste i en risikovurdering er et kritisk moment. Fremtiden vil gi oss tilgang på enda mer informasjon og dette gjør at vi i større grad må være i stand til å filtrere ut hva som er relevant informasjon. Denne studien undersøker om irrelevant informasjon påvirker en revisors mislighetsrisikovurdering og om erfaring modererer den. Basert på litteratur og tidligere forskningsresultater forventer vi at revisor vil redusere grad av risiko for misligheter når han blir utsatt for både relevant og irrelevant informasjon, sammenlignet med kun relevant informasjon. I litteraturen er dette fenomenet kjent som «dilution effect». Vi har sett på revisjonserfaring som en moderator for denne effekten. I tillegg har vi undersøkt om de med revisjonserfaring vurderer nivået av mislighetsrisiko mer korrekt enn de uten. Vi har utført et eksperiment på 22 mastergradsstudenter i regnskap og revisjon og 9 personer med revisjonserfaring. Deltakerne ble delt inn i to grupper – en gruppe uten erfaring og en med. Begge gruppene ble bedt om å utføre en risikovurdering knyttet til om det forelå uredelig regnskapsrapportering som følge av misligheter. I første omgang baserte risikovurderingen seg på kun relevant informasjon. Deretter gjorde de en ny risikovurdering etter å ha mottatt ytterligere informasjon. Denne informasjon var irrelevant for den nye risikovurderingen de skulle gjøre. Våre resulter viser at revisjonserfaring ikke er en moderator for «dilution effect» og at de med erfaring ikke gjør en mer korrekt mislighetsrisikovurdering enn de uten. Det blir kun funnet en marginal signifikans som viser at revisor blir påvirket av irrelevant informasjon.