Ressursfordeling mellom politidistriktene : utarbeidelsen av en rettferdig og objektiv allokeringsmodell for det operative politiet
Abstract
Formålet med denne utredningen er å utarbeide en ny allokeringsmodell for fordeling av
ressurser til bemanning i politidistriktene, med fokus på det operative politiet. Politidirektoratet
ønsker at fordelingen av ressurser skal baseres på relativ oppdragsmengde i politidistriktene,
slik at politidistrikt med flere oppdrag får tildelt mer ressurser. For å oppnå en god og rettferdig
modell setter vi krav om at modellen skal være robust, enkel og inkludere faktorer som øker
oppdragsmengden. Fra modellen beregnes en vekt per politidistrikt. Disse vektene benyttes som
grunnlag for fordeling av ressurser.
Innledningsvis ser vi på det operative politiets oppgaver og styringen av politiets ressurser. Vi
presenterer allokeringsmodeller for politiet benyttet i ulike land for å finne drivere for
oppdragsmengden. Sammen med egne antagelser begrunner vi valgene av variabler som
benyttes i analysene. Omtrent 80% av oppdragene til det operative politiet består av hendelser
som ikke er relatert til kriminalitet (House of Commons, 2015; Police Scotland, u.å). Tidligere
allokeringsmodeller baseres i stor grad på registrert kriminalitet, da det er forsket lite på ikkekriminelle
drivere av oppdrag. Vi gjennomfører ulike kvantitative analyser, med hovedvekt på
regresjonsanalyser. For å få riktig analysegrunnlag tas to kommuner ut av datasettet grunnet
ekstremobservasjoner. Datasettet analyseres med utgangspunkt i tidligere allokeringsmodeller,
og gir sammen med øvrige analyser en indikasjon på hvilke variabler som skal inkluderes i den
endelige allokeringsmodellen som foreslås til Politidirektoratet.
Vi utarbeider to gode og robuste modeller, en kjernemodell og en utvidet modell. Basert på
kravene vi har satt til ny allokeringsmodell, og resultatene modellene gir, konkluderer vi med
at kjernemodellen er det beste alternativet til ny allokeringsmodell for Politidirektoratet. Denne
modellen inkluderer fire drivere som alle er betydelige for oppdragsmengden: antall
innbyggere, innvandrere, skjenkebevillinger og kjøretøy. Driverne representerer både
egenskaper ved innbyggerne og omgivelsene i kommunen, og en økning i driverne fører til økt
oppdragsmengde. Politidirektoratet har ikke inkludert antall innbyggere i sin modell. Våre
analyser viser at antall innbyggere har stor betydning for oppdragsmengden, og er derfor en
viktig driver i modellen. Kjernemodellen representerer en avveiing mellom styrkene og
svakhetene til tidligere allokeringsmodeller, analyser og våre antagelser om hva som driver
oppdragsmengden. Sammenlignet med tidligere allokeringsmodeller gir kjernemodellen en
bedre estimering av oppdragsmengden, og dermed en mer korrekt fordeling av ressurser til
politidistriktene.