| dc.description.abstract | I denne masterutredningen benytter vi norske regnskapsdata til å undersøke forekomsten av real earnings management (REM) i porteføljeselskapene til private equity. Ved å benytte propensity score matching, konstrueres et datasett bestående av porteføljebedrifter og sammenlignbare private og børsnoterte bedrifter. Vi finner empirisk bevis for at porteføljeselskaper foretar mindre REM enn private selskaper. Funnene er i samsvar med antagelsen om en disiplinerende effekt på porteføljeselskapene som følge av private equity-eierskap. Vi peker på høyere grad av overvåking, kunnskap om langsiktige konsekvenser av REM, samt omdømme som mulige forklaringer for funnene. Resultatene er i samsvar med utenlandske studier av private equity og den mer kjente formen for earnings management; accrual-based earnings management (AEM). Når vi konstruerer kontrollutvalg med tre eller fem “nærmeste naboer” er resultatene robuste. Forekomsten av REM i porteføljeselskapene sammelignet med børsnoterte selskaper er ikke entydig. Videre i utredningen finner vi betydning av gjeldsgrad på forekomsten av REM i porteføljebedriftene, og mindre REM i forkant av exit når porteføljebedriften blir solgt til en annen aktør enn et PE-fond, eller foretar en IPO. Korrelasjonen mellom REM og AEM blir også undersøkt, og her finner vi indikasjoner på at REM og AEM blir benyttet både som komplementer og som substitutter. Vår masterutredning har viktige implikasjoner da funnene belyser et positivt aspekt ved PE-bransjen som tidligere ikke har blitt belyst. REM handler om å foreta reelle aktiviteter i virksomheten til å justere resultatet, og høy forekomst av REM kan være skadelig for bedriften på lang sikt. Følgelig er kunnskap om PEs innvirkning på porteføljebedriftenes forekomst av REM av verdi for alle interessenter i denne voksende bransjen. | nb_NO |
