Møte med det uforutsette : handlingslammet eller robust?

Abstract

Temaet for denne studien er håndteringen av uforutsette hendelser og hvilke faktorer som kan påvirke organisasjoners håndtering av slike hendelser. Uforutsette hendelser oppstår med jevne mellomrom og organisasjoner må ha evne til å håndtere slike situasjoner når de dukker opp. Gårsdagens uforutsette hendelse er dagens forutsette. Situasjonsbildet endres og ny teknologi, nye ressurser og nye handlemåter vil være viktige hjelpemidler i håndteringen av uforutsette hendelser. Evnen til å kunne improvisere, samhandle og være fleksible er identifisert som sentrale drivere i håndteringen av uforutsette hendelser. I konfigurasjon med kapabilitetene; organisasjonskultur og kriseteam ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan organisasjonens evne til å improvisere ha sitt utspring i organisasjonskulturen? 2. På hvilken måte kan organisasjonens evne til samhandling bli berørt av organisasjonskulturen? 3. På hvilken måte har organisasjonens evne til samhandling betydning for kriseteamets håndtering av uforutsette hendelser? 4. Hvordan kan organisasjonens evne til å være fleksibel bli et verktøy for kriseteamets håndtering av uforutsette hendelser? For å kunne besvare spørsmålene har jeg gjennomgått tidligere forskning på emnet, i den hensikt å finne frem til relevant teori. Teorien har i hovedsak basert seg på definering og håndtering av det uforutsette. Videre har den sett på kapabilitetene; organisasjonskultur og kriseteam, opp mot driverne: Improvisasjon, samhandling og fleksibilitet. Den metodiske tilnærmingen i studien er kvalitativ, med halvstrukturerte intervjuer med mellomledere fra Barnevernet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Svarene som ble gitt på de empiriske spørsmålene under intervjuene ble analysert og avslutningsvis sammenlignet med en tilsvarende studie på Forsvaret. Hensikten med studien er å se hva som har betydning for den måten organisasjoner håndterer uforutsette hendelser på. Det var fire fremtredende betingelser som ble identifisert under intervjuene; tid, rammer, politikk og lovverk. Som en konsekvens av at man kjenner til disse betingelsene kan man ta dette i betraktning når man skal håndtere uforutsette hendelser. Basert på teorien og de funnene intervjuene ga, konkludert jeg med at alle konfigurasjonene av drivere og kapabiliteter som ble studert, kan bidra på ulik måte til hvordan organisasjoner håndterer uforutsette hendelser. Samhandlende og løsningsorienterte organisasjoner kan sannsynligvis ha større evne til å håndtere uforutsette hendelser enn organisasjoner som blir for byråkratiske, eller mer egenrådige organisasjoner. Men organisasjonene må være bevisst betingelsene de står ovenfor.