• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Effekttariffering i det norske distribusjonsnettet : en litteraturstudie av effekttariffers optimale utforming, hvilke faktorer som bør tas i betraktning ved innføring og den samfunnsøkonomiske verdien av time-of-use og abonnert effekt

Lillebø, Marte; Nesje, Siv Malin
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (1.464Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2561011
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4656]
Abstract
Effekttariffer er et relativt nytt fenomen i norsk sammenheng, og da spesielt for husholdningsog

hyttekunder. Effekttariffer kan være et alternativ til de kostbare investeringene som er ventet

i strømnettet. I 2017 offentliggjorde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt

høringsdokument hvor de foreslo å innføre tariffmodellen Abonnert effekt. Det var imidlertid

en rekke interessenter som var uenige i forslaget, og omtalte Time-of-use som bedre egnet.

På bakgrunn av dette, har vi tatt for oss Time-of-use og Abonnert effekt. Basert på relevant

teori og beregninger, har vi forsøkt å belyse hvilken tariffmodell som vil være best egnet for

det norske distribusjonsnettet. Vi finner at tariffmodellen bør være relativt enkel å forstå, men

også treffsikker for å reflektere kapasitetsbegrensningene i nettet. Vi tar utgangspunkt i NVEs

forslag til tariffutforming og finner at en sesongdifferensiert tariffmodell, hvor prisen er høyere

i vintermånedene fra november til og med mars, er hensiktsmessig å innføre. I motsetning til

NVEs forslag med et overforbruksledd på 1 kr/kWh/h hele året for Abonnert effekt, mener vi

at sesongdifferensiering bør benyttes for begge tariffmodellene. Videre finner vi at

effekttoppene oppstår mellom klokken 06:00-10:00 og 16:00-22:00, som indikerer at disse

timene bør defineres som høylasttimene i Time-of-use tariffen. Effekttoppene kan se ut til å

være like store i helgene som i de resterende ukedagene. Vi er imidlertid enige i NVEs forslag

om å definere helg som lavprisperiode, for å opprettholde forbrukernes komfort i mest mulig

grad.

For å analysere den samfunnsøkonomiske verdien ved tariffmodellene, har vi gjennomført en

kvalitativ nytte-kostanalyse. Her presenterer vi de ulike faktorene vi mener er viktige å ta i

betraktning ved innføring av effekttariffer. Vi diskuterer faktorenes samfunnsøkonomiske verdi

og viktighetsgraden av å ta hensyn til disse for de ulike aktørene i markedet, og sammenligner

hvorvidt Time-of-use og Abonnert effekt legger til rette for å oppfylle disse faktorene. Vi finner

at tariffmodellene tilfører relativt lik nytteverdi langs faktorene treffsikkerhet, teknologi,

visualisering, og klima og miljø. En gjennomgående trend i studien er at nytteverdien ved

innføring av Abonnert effekt kan være noe lavere enn ved Time-of-use. Vi finner at

hovedårsaken til dette er at Abonnert effekt ikke reflekterer faktisk forbruk, da

abonnementsstørrelsen er forhåndsbestilt.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit