Effekttariffering i det norske distribusjonsnettet : en litteraturstudie av effekttariffers optimale utforming, hvilke faktorer som bør tas i betraktning ved innføring og den samfunnsøkonomiske verdien av time-of-use og abonnert effekt

Abstract

Effekttariffer er et relativt nytt fenomen i norsk sammenheng, og da spesielt for husholdningsog hyttekunder. Effekttariffer kan være et alternativ til de kostbare investeringene som er ventet i strømnettet. I 2017 offentliggjorde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt høringsdokument hvor de foreslo å innføre tariffmodellen Abonnert effekt. Det var imidlertid en rekke interessenter som var uenige i forslaget, og omtalte Time-of-use som bedre egnet. På bakgrunn av dette, har vi tatt for oss Time-of-use og Abonnert effekt. Basert på relevant teori og beregninger, har vi forsøkt å belyse hvilken tariffmodell som vil være best egnet for det norske distribusjonsnettet. Vi finner at tariffmodellen bør være relativt enkel å forstå, men også treffsikker for å reflektere kapasitetsbegrensningene i nettet. Vi tar utgangspunkt i NVEs forslag til tariffutforming og finner at en sesongdifferensiert tariffmodell, hvor prisen er høyere i vintermånedene fra november til og med mars, er hensiktsmessig å innføre. I motsetning til NVEs forslag med et overforbruksledd på 1 kr/kWh/h hele året for Abonnert effekt, mener vi at sesongdifferensiering bør benyttes for begge tariffmodellene. Videre finner vi at effekttoppene oppstår mellom klokken 06:00-10:00 og 16:00-22:00, som indikerer at disse timene bør defineres som høylasttimene i Time-of-use tariffen. Effekttoppene kan se ut til å være like store i helgene som i de resterende ukedagene. Vi er imidlertid enige i NVEs forslag om å definere helg som lavprisperiode, for å opprettholde forbrukernes komfort i mest mulig grad. For å analysere den samfunnsøkonomiske verdien ved tariffmodellene, har vi gjennomført en kvalitativ nytte-kostanalyse. Her presenterer vi de ulike faktorene vi mener er viktige å ta i betraktning ved innføring av effekttariffer. Vi diskuterer faktorenes samfunnsøkonomiske verdi og viktighetsgraden av å ta hensyn til disse for de ulike aktørene i markedet, og sammenligner hvorvidt Time-of-use og Abonnert effekt legger til rette for å oppfylle disse faktorene. Vi finner at tariffmodellene tilfører relativt lik nytteverdi langs faktorene treffsikkerhet, teknologi, visualisering, og klima og miljø. En gjennomgående trend i studien er at nytteverdien ved innføring av Abonnert effekt kan være noe lavere enn ved Time-of-use. Vi finner at hovedårsaken til dette er at Abonnert effekt ikke reflekterer faktisk forbruk, da abonnementsstørrelsen er forhåndsbestilt.