Internprising i Helse Bergen : kan internprising av kirurgiske støttetjenester gi bedre kapasitetsutnyttelse og flere operasjonsgjennomføringer? : en casestudie av Haukeland Universitetssykehus

Abstract

Helsesektoren er preget av store endringer og stadig utvikling. Med et velfungerende norsk helsevesen og god medisinsk forskning lever vi stadig lengre, samtidig som vi blir flere. Utviklingen er naturligvis positiv, men vil også kreve mer av norske sykehus. Dagens utvikling kan gi nye og flere sykdommer som krever mer forskning og nytt utstyr. Dersom det i tillegg blir knappere med ressurser og personell i tiden som kommer, kan det bli vanskelig for sykehusene å opprettholde kvaliteten i pasientbehandlingen. For å skape mest mulig helsetjeneste av god kvalitet og maksimere utnyttelsen av hver tildelt krone, må dagens ressurser utnyttes optimalt. Vi har derfor valgt å se på hvordan internprising kan redusere antall operasjonsstrykninger, øke antall behandlede pasienter og samtidig opprettholde kvaliteten. Vi anbefaler at kirurgisk serviceklinikk (KSK) endrer dagens organisering og økonomiske ansvar for å tilrettelegge for internprising. I dag har avdelingen beslutningsmyndighet for noe de ikke har ansvar for – aktivitetsbasert inntekt. KSK bør gå fra et utgiftssenter til et modifisert null-resultatsenter. Det gir avdelingen et mål om å gå i balanse og får et forhold til aktivitetsbasert inntekt, samtidig som de beholder deler av rammefinansieringen. Den aktivitetsbaserte inntekten vil komme fra de kliniske avdelingene gjennom intern handel. Vi har foreslått to modeller for hvordan det kan gjøres: En teoretisk modell basert på tidsdrevet ABC og en praktisk modell basert på sykehusets eksisterende ISF-system. Klinikkdirektørene var uenige om konsekvensene av modellene, og hvilken modell som kunne fungert best. ISF-modellen er enkel og bygger på dagens system. Vi anbefaler likevel TDABC-modellen siden den gir bedre styringsinformasjon, fremmer transparens og gir insentiv til å bruke ressursene mest mulig effektivt. Noen av klinikkdirektørene var skeptiske til om økonomiske modeller ville gi tiltenkt effekt fordi det kirurgiske støttepersonellet hevdes å ikke bli motivert av økonomiske hensyn, men av pasientbehandlingen. Siden historien har vist at økonomiske modeller har hatt effekt i sykehus, mener vi at modellene vil gi atferdsendring. Motivasjonen til støttepersonellet vil øke når de forstår at økonomiske modeller også skal medføre riktig pasientbehandling til flere pasienter. Med innføring av TD-ABC-modellen vil en skape insentiver til bedre kapasitetsutnyttelse hos KSK. Det vil redusere antall operasjonsstrykninger.