| dc.description.abstract | Denne utredningen analyserer virkningen av åpning for fripolise med investeringsvalg, i lys
av en lovendring som trådte i kraft 1. september 2014. På bakgrunn av dette ønsker vi å
komme med en anbefaling til fripoliseinnehavere vedrørende valg mellom rentegaranti og
investeringsvalg. Det metodiske rammeverket vi benytter er en modell vi har utviklet med
Monte Carlo-simulering av valgte avkastningsparametere, og alternativkostnad for
premiereserve. I tillegg benytter vi en FNO-modell med tallmateriale fra Finans Norges
bransjeavtale. Vi besvarer også problemstillingen ved bruk av forventning-varians nytte og
prospektteori.
Vi studerer effekten av faktorene risikoeksponering, tidshorisont og risikopreferanse på
lønnsomhet til investeringsvalg, og beregningene viser at det er tydelige fellestrekk mellom
de fire metodene. Våre funn tyder på at konvertering til investeringsvalg kun er lønnsomt for
en liten gruppe fripoliseinnehavere, til tross for medieoppmerksomhet vedrørende økt
lønnsomhet ved investeringsvalg. Vi viser også at forskjell i kunders tidshorisont gir utslag
hva gjelder lønnsomheten til fripolise med investeringsvalg. Funnene indikerer at det er
nødvendig å påta seg betydelig risikoeksponering for at lønnsomheten til investeringsvalg
skal overstige rentegaranti. Samt har fripoliseinnehavers risikopreferanse, uttrykt ved
risikoaversjon og tapsaversjon, negativ påvirkning på lønnsomheten til investeringsvalg.
Dette tyder på at rentegaranti fortsatt vil være den beste løsningen for store deler av
kundemassen. | nb_NO |
