Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRøsok, Kjell Ove
dc.contributor.authorTømmerbakk, Line Haugen
dc.date.accessioned2019-02-18T13:02:28Z
dc.date.available2019-02-18T13:02:28Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2585971
dc.description.abstractFra og med 1. januar 2014 ble IFRS 10 Konsernregnskap obligatorisk for børsnoterte selskaper i Norge. Standarden tar utgangspunkt i en kontrollmodell som kan benyttes på alle typer investeringer. Sentralt i denne modellen er tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at investor har kontroll og må konsolidere investeringen i konsernregnskapet. Vilkårene er at investor må ha makt over investeringen, han må ha rettigheter til variabel avkastning og han må kunne bruke sin makt til å påvirke avkastningen. IFRS 10 inneholder veiledning for hvordan investor kan kontrollere en investering selv om han ikke har majoriteten av stemmerettene. Dette omtales som de-facto-kontroll, og veiledning rundt dette er en vesentlig endring fra tidligere standard. Oppgavens problemstilling tar utgangspunkt i hvordan investor vurderer om han skal konsolidere en investering etter IFRS 10, og hvilke effekter dette har på konsernregnskapet. For å besvare problemstillingen blir først relevant teori gjennomgått. Her blir det foretatt en grundig gjennomgang av kontrollbegrepet og aspekter ved det. Videre har jeg gjennomført en undersøkelse av selskapene på Oslo Børs. Her tar jeg utgangspunkt i selskapenes årsrapport fra 2014 for å identifisere selskaper som er berørt av IFRS 10. Undersøkelsen viste at det var seks selskaper på Oslo Børs som fikk endret konsolidering etter innføringen av IFRS 10. I vurderingen av om kontroll foreligger er det makt-vilkåret som utpeker seg blant de berørte selskapene på Oslo Børs. For å ha makt må investor ha eksisterende rettigheter til å styre de relevante aktivitetene i investeringen. I analysen fremkommer det at vurderingen av relevante aktiviteter kan være avgjørende for kontrollspørsmålet. I vurderingen av eksisterende rettigheter blir det sett på hvordan de berørte selskapene kan ha makt uten å ha majoriteten av stemmerettene. Dette er en vurdering som krever skjønn, og selskapenes vurderinger samsvarer i stor grad med veiledningen i standarden. Regnskapsmessig påvirkes konsernregnskapet når et selskap konsoliderer flere eller færre investeringer, effektene er svært varierende mellom de berørte selskapene. Informasjonen IFRS 10 tilføyer regnskapet er relevant fordi den gir et helhetlig inntrykk av den økonomiske situasjonen i investeringen, men bruken av skjønn kan medføre ulike konklusjoner i to ellers like selskaper.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectregnskap og revisjonnb_NO
dc.titleKontrollbegrepet i IFRS 10 : hvordan har børsregistrerte selskaper i Norge vurdert om de skal konsolidere en investering etter innføringen av IFRS 10, og hvilke effekter har dette hatt på konsernregnskapet?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodenhhmasnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel