| dc.description.abstract | Målsetningen i oppgaven er å undersøke hvorvidt én krone mer i fellesgjeld reduserer salgsprisen tilsvarende. Som en videreføring av dette ønsker vi å analysere om boligkjøpere priser fellesgjeld forskjellig for selveier- og borettslagsleiligheter. Fellesgjeld har tidligere vært grunnlag for forvirring hos boligkjøpere, men i senere tid har det blitt lagt tydelige føringer for hvordan både eiendomsmeglere og banker skal opplyse om, og forholde seg til fellesgjeld. Det er følgelig grunn til å tro at boligkjøperne nå er godt opplyst.
Datagrunnlaget i analysen ble hentet ut fra databasen til Eiendomsverdi AS, og består av omfattende boligdata fra Norges største boligmarked med henholdsvis 15.000 observasjoner fra 2016, 15.000 observasjoner fra 2017 og ytterligere 1.000 mer detaljrike observasjoner fra 2017. Oslo har en jevn fordeling av selveier- og borettslagsleiligheter og passer derfor godt for analyseformålet. Ved bruk av hedonisk prisberegning og regresjonsanalyse fant vi en rekke faktorer som har signifikant påvirkning på boligpris. Av disse er det fellesgjeld, spesifikt for borettslag, fellesgjeld spesifikt for selveier og eierform som er av størst interesse.
Resultatene fra analysen viser at én krone mer i fellesgjeld reduserer salgsprisen med omtrent én krone for borettslagsleiligheter. For selveierleiligheter derimot vil én krone mer i fellesgjeld redusere salgsprisen med hele 2,4 kroner. Når det er sagt viser også analysen at selveier-leiligheter i gjennomsnitt koster 130.000 kroner mer enn borettslagsleiligheter. Dessuten er det verdt å merke seg at kun 23 prosent av selveierleilighetene har en betydelig andel fellesgjeld. Regresjonsresultatene støttes også med en interessant spørreundersøkelse besvart av flere ulike eiendomsmeglere i Oslo.
Tematikken er lite berørt innen både litteratur og forskning, men to tidligere studier har vist at kjøpere av borettslagsleiligheter med fellesgjeld trekker fra mindre enn én krone når fellesgjelden øker tilsvarende. Krohn og Aaen (2008) forklarer dette som irrasjonalitet, og mener kjøperne er for lite opplyst. Robertsen og Theisen (2011) hevder på sin side at kjøperne er rasjonelle da de priser inn rentefordelen de oppnår ved å kjøpe en borettslagsleilighet med gunstig fellesgjeld. Felles for disse studiene er at de begge analyserte boligmarkedet før de omfattende reguleringene trådte i kraft. Vi finner følgelig støtte for at reguleringene har hatt positiv effekt på kjøperes evaluering av fellesgjelden, særlig ved kjøp av borettslagsleiligheter. | nb_NO |
