Styrets rolle, ansvar og involvering i norske nettselskap : en kartlegging av nettselskapenes styre, og deres syn på energilovens krav om selskapsmessig og funksjonelt skille

Abstract

Avhandlingen tar for seg styrene i den norske nettsektoren, som på grunn av monopolsituasjonen i bransjen er strengt regulert med hjemmel i energiloven. Formålet er å kartlegge styrets rolle og funksjon i nettselskapene, og deres syn på energilovens krav om selskapsmessig og funksjonelt skille. Selskapsmessig og funksjonelt skille innebærer hovedsakelig at nettvirksomhet skal skilles fra annen konkurranseutsatt virksomhet. I 2016 ble det innført en endringslov til energiloven, med virkning fra 2021, som innebærer at kravene skjerpes som et tiltak for å styrke nettselskapenes nøytralitet og redusere risiko for kryssubsidiering. Vi ønsker derfor i tillegg å undersøke hvordan styremedlemmene stiller seg til lovendringen, og hvilken innvirkning lovendringen har på nettselskapene. For å kartlegge styrene ble det gjennomført en spørreundersøkelse av styreleder eller et styremedlem i 64 norske nettselskaper. Resultatene viser at en femtedel av selskapene som ikke har selskapsmessig skille på nåværende tidspunkt heller ikke planlegger å innføre det, til tross for at alle selskap er pålagt å ha selskapsmessig skille innen 2021. For det funksjonelle skillet er andelen langt større, siden over halvparten av selskapene svarer at de ikke planlegger å innføre skillet. Vi kan konkludere med at få styremedlemmer deltar i nettselskapets daglige ledelse, men at styret som helhet i noen grad er involvert i ledelsens daglige drift av selskapet. Ledelsen derimot er i mye større grad involvert i styrets beslutninger. Av selskapene som har konsernstruktur oppgir omtrent halvparten at styremedlemmer fra nettselskapet i tillegg deltar i konsernstyret. Likevel fremkommer det at beslutninger knyttet til drift i hovedsak tas i nettselskapets styre, og to tredeler av respondentene mener investeringsbeslutninger tas i nettselskapets styre. Videre er det store selskap som i størst grad har vært i, planlegger eller har ønsker om en oppkjøps- eller fusjonsprosess. De største selskapene vurderer også lovendringen som noe mer hensiktsmessig enn mindre selskap, og den vurderes som mer gunstig for nettkunder i Norge generelt enn for egne kunder, selskapet og eierne.