Fremtidens formuesforvaltning: en kvalitativ studie av formuesforvaltningsbransjen i Norge

Abstract

I denne masteroppgaven analyserer vi formuesforvaltningsbransjen i Norge basert på en kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Mer presist adresserer vi både hovedutfordringene denne bransjen står overfor og fremtidsutsikter. Oppgaven vil primært belyse hvordan implementeringen av en rekke nye europeiske direktiv, press fra finansiell teknologi, samt endring i kundepreferanser setter sentrale rammebetingelser for bransjens utvikling. Ved hjelp av en omfattende gjennomgang av formuesforvaltningsbransjen avdekket vi at bransjen står overfor et marginpress som kommer fra mange kanter samtidig. Både grunnet økte kostnader, knyttet til blant annet etterlevelse av regulatoriske krav, men også reduserte inntekter. Det tradisjonelle rådgivningshonoraret vil være vanskelig å forsvare fremover. Aktørene må tilpasse sin forretningsmodell, og tilby tjenester utover ren investeringsrådgivning som kundene vil være villig til å betale for. Vi finner at aktørene i bransjen vil rette sin virksomhet mot mer velstående kundesegmenter og Family Offices. Robotiserte og helautomatiske tjenester vil være tilbudet for kundene med lavere investerbar formue. For kundene i formuesforvaltning argumenterer vi for at en hybridløsning, som kombinerer det beste fra personlig rådgivning og robotrådgivning, er fremtiden. Videre finner vi støtte for at bransjen vil være preget av samarbeid med FinTech-selskaper for å tilpasse seg kundenes endrede preferanser i retning av stadig mer digitale løsninger. Våre funn avdekker at den teknologiske utviklingen representerer en mulighet for bransjen i form av bedre verktøy i rådgivningen, støtte ved etterlevelse av regulatoriske krav, samt å tilrettelegge for en bedre kundeopplevelse. Personlig interaksjon er svært sentralt i forholdet mellom kunde og rådgiver i dag, og vil fortsatt være verdsatt når neste generasjon tar over familieformuene. Implementeringen av MiFID II legger press på den tradisjonelle inntektsmodellen og krever økt transparens av kostnader. Våre funn tilsier at bransjen vil se en nedgang i bruk av returprovisjoner allerede de neste årene. Som et resultat vil inntektsgrunnlaget endre seg fremover, og spesielt for ikke-uavhengige rådgivere. Generelt finner vi at bransjen står overfor en situasjon preget av store omstillinger. For aktørene gjelder det å se potensialet i utviklingen og posisjonere seg for en fremtid med pressede marginer og en ny konkurransesituasjon.