Estimering av en finanspolitisk regel for Norge i perioden 1980-2018 : hvordan har finanspolitiske sjokk fra regelen påvirket norsk økonomi?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2609487Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
Formålet med denne masteravhandlingen er å studere norsk finanspolitikk og dens effekt på et utvalg makroøkonomiske størrelser i perioden 1980-2018. Dette gjøres ved å estimere en finanspolitisk regel for Norge som vi bruker til å identifisere avvik mellom planlagt og faktisk pengebruk. Avvikene definerer vi som finanspolitiske sjokk og effekten av sjokkene på økonomien studeres i en vektor-autoregressiv modell (VAR-modell).
Inspirert av Taylors «Reassessing Discretionary Fiscal Policy» (2000) estimerer vi en lignende finanspolitisk regel. Denne baserer seg på økonomisk og politisk teori, samt kunnskap om norsk økonomi og finanspolitikk i perioden vi studerer. Regelen består av en syklisk del som representerer automatiske stabilisatorer og en strukturell del som representerer oljepengebruk korrigert for regjeringsspesifikke ulikheter i pengebruken. Regelen tar utgangspunkt i statsbudsjettene fremlagt høsten forut for budsjettåret, og på grunn av tregheter i finanspolitikken forbundet med å oppdage, vurdere og vedta diskresjonære finanspolitiske tiltak, klarer vi å identifisere de finanspolitiske sjokkene i hvert år.
Vi finner at avvikene fra regelen var større i perioden da man ikke var bundet av handlingsregelen. Dette stemmer overens med det vi vet om norsk finanspolitikk fra perioden, da man i stedet for å hente oljepenger fra et fond som i dag, brukte penger fra oljevirksomheten løpende. Videre finner vi at avvikene i stor grad korrelerer negativt med predikert produksjonsgap for hele utvalgsperioden, som sier at finanspolitikken brukes som motsyklisk virkemiddel.
Hovedfunnet fra VAR-analysen knytter seg til forholdet mellom finanspolitiske sjokk og fastlands-BNP, der vi finner at de to størrelsene har en lagget effekt på den andre. Vi slår derfor fast at fastlands-BNP er en sentral driver bak budsjettunderskuddet og at finanspolitikken har innebygde tregheter som gjør at det tar tid før den får effekt. Vi finner ingen signifikant effekt av finanspolitiske sjokk på verken inflasjon eller valutakurs, hvilket er overraskende, og kan tyde på at regelen ikke fanger opp eventuelle tilbudssideeffekter fra et finanspolitisk sjokk.