Fundamental verdsettelse av Sparebanken Vest

Abstract

Hensikten med denne masterutredningen er å estimere verdien av egenkapitalbevisene til Sparebanken Vest. Det er i oppgaven blitt benyttet en fundamental verdsettelse, slik at verdiestimatet er basert på strategiske og regnskapsbaserte analyser. Videre er det også blitt gjennomført en komparativ verdsettelse for å underbygge den fundamentale verdsettelsen. Innledningsvis presenterte vi Sparebanken Vest og næringen de operer i, før vi vurderte hvilken verdsettelsesmetode vi skulle benytte. Vi kom da frem til tre utfordringer som kompliserer verdsettelsen av Sparebanken. Ved verdsettelsen er det vanskelig å klassifisere hvilke poster som er operasjonelle eller finansielle. Videre er næringen strengt regulert av myndigheter. Den siste utfordringen er at regnskapsreglene for finansielle selskaper er forskjellig fra tradisjonelle selskaper. På bakgrunn av de tre utfordringene falt valget på fri kontantstrøm til egenkapitalen, med en alternativ metode å estimere reinvesteringer og derav FCFE. Videre ble det gjennomført en strategisk analyse ved å benytte PESTEL, Porters femkraftsmodell og VRIO for å få innsyn i bedriftens interne og eksterne faktorer. Den eksterne analysen indikerer at bransjen kan forvente høyere tap og redusert vekst i fremtiden. Fra Porter analysen er det mye som tyder på at konkurransen er sterk, og det er vanskelig å vinne markedsandeler. I tillegg er næringen svært lønnsom og har vært det gjennom noen historisk gode år. I regnskapsanalysene ble det gjennomført en normalisering av regnskapene til Sparebanken Vest og en nøkkeltallsanalyse som bekreftet at banken har god lønnsomhet, likviditet og oppfyller alle regulatoriske krav. Dette bidrar imidlertid ikke til et konkurransefortrinn, da samtlige komparative sparebanker også har levert gode resultater. Vi utarbeidet så prognoser og et fremtidsbudsjett med bakgrunn i den strategiske analysen og regnskapsanalysen. Fremtidsbudsjettet ble så brukt sammen med den alternative metoden for å estimere reinvestering til å finne den frie kontantstrømmen. For å diskontere kontantstrømmen, ble det nødvendig å estimere et avkastningskrav til egenkapitalen. Dette ble basert på diskusjon rundt valg av den risikofrie renten, markedets risikopremie, likviditetspremie og en regresjonsanalyse for å finne betaverdien. Den fundamentale verdsettelsen kom frem til at verdien på egenkapitalbevisene var 63,44 kroner. Den komparative verdsettelsen basert på multippelen P/B 52,58 kroner og P/E 58,3 kroner, noe som tilsier at verdiestimatet kan tenkes å være litt høyt. Til slutt gjennomførte vi en sensitivitetsanalyse og Monte Carlo-simulering for å tydeliggjøre at små endringer i ulike variabler gir store utslag i verdiestimatet.