Samarbeid for å løse bærekraftsproblemer : en flercasestudie av hvordan styre og organisere et bærekraftssamarbeid for å gjøre bedrifter mer bærekraftige

Abstract

For å nå FNs bærekraftige utviklingsmål innen 2030 er samarbeid i næringslivet fremhevet som en avgjørende faktor. For å bidra til å løse verdens bærekraftsproblemer er det behov for effektive samarbeidsformer, hvor bedrifter er villige til å dele kunnskap med konkurrerende aktører for å oppnå bærekraftig forretningsdrift. Til tross for at bedrifter både oppfordres til og ønsker å samarbeide, viser likevel undersøkelser at det å samarbeide er utfordrende. Et fåtall av bedriftsledere som har inngått bærekraftssamarbeid, omtaler disse som vellykkede, på tross av at samtlige ser bærekraftssamarbeid som nødvendig. Formålet med denne utredningen er derfor å gi innsikt i hvordan bærekraftssamarbeid kan styres og organiseres slik at de lykkes, og avdekke hvorvidt slike samarbeid er av betydning for å gjøre bedrifter mer bærekraftige. I denne utredningen har vi benyttet oss av en flercasestudie, med kvalitativ datainnsamling som metode. Vi intervjuet medlemsbedrifter fra bærekraftssamarbeidene Design for gjenvinning, Global Salmon Initiative og Seafood Business for Ocean Stewardship. Samarbeidene består av flere aktører fra næringslivet, som sammen arbeider for å løse bærekraftsproblemer i egne bransjer. Gjennom intervjuene identifiserte vi hvilke styringsmekanismer og forutsetninger for kunnskapsutvikling et bærekraftssamarbeid må tilrettelegge for. Vi identifiserte styringsmekanismene: Tillit, informasjons- og kommunikasjonsflyt, samt oppfølging og kontroll, som avgjørende for å sikre fremdrift, gjennom å skape en motivasjon og forpliktelse hos medlemsbedriftene. Videre identifiserte vi forutsetningene for kunnskapsutvikling: Intensjoner, åpenhet og mottakelighet som av betydning for å utvikle kunnskap om bærekraftig forretningsdrift i fellesskap. Vi fant at disse forutsetningene foreligger naturlig i bærekraftssamarbeid, grunnet medlemsbedriftenes motivasjon og erkjennelse for at de må samarbeide for løse bærekraftsproblemene. Videre avdekket vi at kombinasjonen av styringsmekanismer og forutsetninger for kunnskapsutvikling resulterer i ulike former for delingskultur som er av betydning for hvilken kunnskapsdeling som eksisterer i bærekraftssamarbeid. Dette resulterte i en egenutviklet matrise som illustrerer de ulike formene for delingskultur. Vi fant at dagens bærekraftssamarbeid med større sannsynlighet vil ha en kunnskapsdeling karakterisert av en kortsiktig- eller langsiktig delingskultur. Hvorvidt delingskulturen er å anse som kortsiktigeller langsiktig avhenger av hvorvidt det er tilrettelagt for en tilstrekkelig tilstedeværelse av de nevnte styringsmekanismene. En langsiktig delingskultur er identifisert som best egnet for å gjøre bedrifter i stand til å implementere endringstiltak som medfører bærekraftig forretningsdrift, som et resultat av kunnskapen som oppstår i samarbeidet. Imidlertid avdekket vi at det også må foreligge interne prosedyrer og prosesser for kunnskapsoverføring, dersom bedrifter skal være i stand til å gjøre endringer internt som følge av samarbeidet.