| dc.description.abstract | Et av de mest kjente og brukte konseptene innen økonomi- og virksomhetsstyring, samt fremdeles er ett av de ledende styringsverktøyene i dag er balansert målstyring. Det ble utviklet basert på kritikk av tradisjonelle styringssystemer, og skal gjennom fire perspektiver måle et selskaps verdiskapingskjede gjennom en kombinasjon av finansielle og ikke-finansielle måltall. Balansert målstyring er av skaperne definisjonsløst, men flere forskere og akademikere har utgitt egne definisjoner samt klassifisering av dets bruk (Lawrie & Cobbold, 2004). Kaplan og Norton (2001a) har derimot rettet fokuset mot faktisk bruk, og dette vises gjennom dens dynamiske utvikling fra å være et prestasjonsmålingsverktøy til å bli et omfattende ledelsesverktøy. På grunnlag av dette samt styringssystemets tilpasningsmuligheter er det et aktuelt system for alle næringer.
Sainaghi, Phillips & Cortis (2013) gjennomførte en litteraturstudie og fant tre forskningshull for styringssystemet i hotellnæringen. Basert på blant annet disse ønsker vi gjennom studiene å si noe på et overordnet nivå om hvordan de største hotellkjedene i Norge har designet og benytter balansert målstyring, samt hvilke erfaringer og utfordringer de har. For å besvare dette har vi gjennomført dybdeintervjuer samt en kvantitativ spørreundersøkelse bygget rundt Alsaker og Andersens (2015) studie. Sistnevnte kunne dessverre ikke benyttes på grunn av lav svarandel.
Hovedfunn fra studien er at store norske hotellkjeder bruker aspekter fra BMS sammen med andre styringssystemer. Bruken er i samsvar med funn fra Evans (2005) hvor det anbefales hotellnæringen å ikke implementere BMS fullstendig, men at enkelte aspekter er tilstrekkelig. Generelt sett karakteriseres styringssystemet som BMS type I, med elementer fra BMS type III (Speckbacher et. al, 2003). Et annet interessant funn er at hvis man isolert ser på BMS er det ikke balansert. Derimot sett som et styringssystem generelt er det balansert gjennom at alle styringssystemets dimensjoner er tilstede og dermed karakteriserer det som effektivt (Simons, 1995). Dette samsvarer med våre funn rundt respondentenes erfaringer, hvor de alle uttrykte stor tilfredshet. Området er fortsatt utfordrende for aktørene i norsk hotellnæring, mye på grunn av kompleksitet og bredt tjenestetilbud. BMS kan derfor være et nyttig verktøy i kombinasjon med andre styringssystemer. Til slutt, basert på hindringene vår studie møtte, har vi foreslått en forenklet tilnærming til videre studier både innenfor BMS og hotellnæringen. | nb_NO |
