Revisors valg av KAM i revisjonsberetningen : vil et potensielt erstatingssøksmål eller tilsyn fra Finanstilsynet påvirke revisors valg? : en eksprimentell studie

Abstract

IAASB innførte i 2016 et krav i revisjonsberetningen om å kommunisere sentrale forhold ved revisjonen (KAM). Som følge av dette har det oppstått en bekymring om at revisors juridiske ansvar vil øke. Tidligere forskning viser derimot at KAM kan redusere revisor sitt ansvar og risikoen for å bli dømt for å ha utvist uaktsomhet (Brasel et al., 2016; Gimbar, Hansen, og Ozlanski, 2015; Kachelmeier et al., 2018). Med andre ord ser vi antydninger til at KAM kan fungere som en rettslig beskyttelse for revisor. En mulig konsekvens av dette er at revisor tar med både relevante og mindre relevante KAMer for å sikre seg mot fremtidige søksmål. Vi har derfor i denne studien valgt å undersøke om et potensielt erstatningssøksmål fører til at revisor velger flere eller andre typer KAM. Videre har vi valgt å inkludere i undersøkelsen om tilsyn fra Finanstilsynet påvirker revisors valg av KAM. Dette er interessant fordi tidligere forskning viser at revisor blir mer skeptisk og vektlegger irrelevant data i større grad når holdt ansvarlig for sine valg (Peecher, 1996; Tetlock og Boettger, 1989). Det gir også mulighet til å kunne sammenligne om ulike typer eksterne faktorer, som begge legger press på revisor sin stilling, fører til andre valg av KAM. Vårt forskningsspørsmål er om revisors valg av KAM vil endres dersom det foreligger opplysninger om et potensielt erstatningssøksmål eller tilsyn fra Finanstilsynet. For å besvare forskningsspørsmålet har vi gjennomført et eksperiment med 51 deltakere som er revisjonsstudenter på Norges Handelshøyskole. Eksperimentet har en kontrollgruppe, en gruppe som får informasjon om et potensielt erstatningssøksmål, og en gruppe som får informasjon om tilsyn fra Finanstilsynet. Deltakerne ble utsatt for ulik manipulasjon basert på gruppetilhørighet, og skulle deretter skalere aktualiteten av fire ulike predefinerte KAMer. Disse handler om investeringer, salgsavkastning, goodwill og skattekostnad. Analysen viser signifikante forskjeller på 5% nivå mellom kontrollgruppen og søksmålsgruppen når det gjelder KAM knyttet til goodwill. Det er derimot ingen signifikante forskjeller når det gjelder KAM knyttet til investeringer, salgsavkastning og skattekostnad. Dette tyder på at revisor ikke lar seg påvirke av et potensielt erstatningssøksmål ved valg av disse KAMene. Analysen av forskjeller mellom kontrollgruppen og finanstilsynsgruppen viser i hovedsak ingen signifikante resultater. Dette tyder på at revisor ikke lar seg påvirke av tilsyn fra Finanstilsynet ved valg av KAM. Videre forskning kan se på om det er andre faktorer som kan påvirke valg av KAM relatert til for eksempel goodwill, eller utføre lignende eksperiment når KAM er mer etablert og revisorer har mer erfaring.