| dc.description.abstract | I 2018 er overforbruk av sukker en viktig trussel mot folkehelsen internasjonalt. Sukkerholdig brus har vist seg å være en viktig kilde til det høye sukkerinntaket. Det å avgiftsbelegge sukkerholdige drikkevarer er et utbredt verktøy for å samle inn penger til statskassen, samt et virkemiddel for å bekjempe helseutfordringer tilknyttet overforbruk av sukker. Under budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2017 ble det besluttet å øke særavgift på alkoholfrie drikkevarer i Norge med omlag 42%. Dette var en relativt kraftig økning, og ble begrunnet med å skaffe inntekter til statskassen, samt forebygge sukkerinntaket fra brus.
Vi har studert transaksjonsdata fra et tilfeldig utvalg på 5% av NorgesGruppens trumf- medlemmer i årene 2016, 2017 og første halvdel av 2018. Dataen er analysert for å avdekke mulige pris- og volumeffekter avgiftsøkningen har hatt på brus i Norge. Utredningen har også benyttet data om grense- og netthandel, omsetningsdata og pantedata for å påvise en mulig korrelasjon mellom avgiftsøkningen og omfanget av grense- og netthandel.
Resultatene viser at prisene på brus har økt og at volumene har gått ned. Prisøkningene er mindre på lettbrus enn ordinære brusprodukter, og større på populære produkter enn upopulære. KIWI som lavpriskjede opplever en lavere prisøkning enn for eksempel MENY. Volumreduksjonen er også større på de ordinære brusproduktene enn lettbrus, og på de populære sammenlignet med de upopulære brusproduktene. Volumreduksjonen er minst hos KIWI og størst hos MENY. Ved å kontrollere for avstand finner vi også at den implisitte etterspørselselastisiteten er betydelig større langs grensen enn lengre unna (Bergen som referanseområde).
Ved å analysere ulike data, ser vi at resultatene indikerer at grense- og netthandel har økt i perioden etter avgiftsøkningen. Dette kan medføre mørketall i norsk konsum, og motvirke noe av volumreduksjonen vi observerer i våre analyser. | nb_NO |
