Kunstig intelligens i makroøkonomisk prognosearbeid : en empirisk studie av hvor godt maskinlæring evner å predikere norsk økonomisk vekst
Abstract
Denne masterutredningen introduserer anvendelsen av maskinlæring i utarbeidelsen av
makroøkonomiske anslag. Vårt studie analyserer hvor godt maskinlæring predikerer
økonomisk vekst i Fastlands-Norge. Basert på et kvartalsvis datasett trenes tre
ulike algoritmer til å produsere kvartalsvise og årlige prediksjoner. For å vurdere
prediksjonene sammenlignes de med tidligere avgitte prediksjoner fra Norges Bank, SSB,
Finansdepartementet og DNB. For å sikre et rettferdig informasjonsgrunnlag for alle
prediksjoner tilpasses fremgangsmåten for maskinlæringen slik at prediksjonstidspunktet
for de ulike aktørene ivaretas. Maskinlæringen vil likevel ha en fordel ettersom prediksjonene
er basert på senere reviderte data, til forskjell fra de historiske prediksjonene fra de
resterende aktørene. For de kvartalsvise prediksjonene gjennomføres også en robusthetstest
ved å utvide prediksjonshorisonten til å inkludere finanskrisen i 2008 og 2009.
Våre resultater underbygger klart at maskinlæring produserer minst like gode prediksjoner
som de etablerte aktørene. For både kvartalsvise og årlige prediksjoner leverer den beste
maskinlæringsmodellen, Super Learner, de mest presise prediksjonene for Fastlands-Norge.
For den kvartalsvise sammenligningen med Norges Bank viser analysen at årene 2010 og
2011 er avgjørende. Maskinlæringen evner å fange opp tidspunktet for den kraftige veksten
norsk økonomi opplevde på en bedre måte enn Norges Bank. Det samme mønsteret går igjen
for de årlige prediksjonene. Spesielt for 2011 evner Super Learner å predikere mer presist
enn Norges Bank, SSB, DNB og Finansdepartementet. Prediksjonene til de fire aktørene
forbedrer seg utover perioden, mens maskinlæringen viderefører sin presise prediksjon.
Det kan virke som at maskinlæringen evner å fange opp de strukturelle endringene etter
finanskrisen raskere enn de andre aktørene, både ved kvartalsvis og årlig prediksjon. I
robusthetstesten på de kvartalsvise prediksjonene sliter maskinlæringen med å predikere
omfanget av finanskrisen. Likevel leverer både Super Learner og Elastic Net modellene
absolutte avvik som i snitt er lavere enn 1 %-poeng. Selv om maskinlæringen besitter et
informasjonsfortrinn gjennom reviderte input data, mener vi en algoritmisk tilnærming
til prediksjon av norsk økonomisk vekst vil være verdifullt for det makroøkonomiske
fagmiljøet.
Nøkkelord – Maskinlæring, Prediksjon, Norsk økonomisk vekst