Advokaters bruk av partssakkyndige i verdsettelseskonflikter : hvordan foretar advokatene utvelgelsen av partssakkyndige i sivile søksmål innenfor verdsettelse av næringseiendom, og hvilke konsekvenser kan interaksjonen mellom dem få for verdsettelsen?
Abstract
Denne masterutredningen har undersøkt hvordan advokater innhenter spesialisert kompetanse
gjennom partssakkyndige til verdsettelse av næringseiendom i sivile saker. Vi har også studert
hvordan interaksjonen mellom advokat og partssakkyndig kan få konsekvenser for
verdsettelsen. Konfliktene handler ofte om hva som er eiendommenes virkelige markedsverdi.
Partene i slike verdsettelseskonflikter er ofte kjente finansprofiler, noe som fører til at
konfliktene kan få mye medieoppmerksomhet. Gjennom media har vi blitt presentert for
relativt store avvik mellom partenes påstander om verdi, til tross for at begge parter innhenter
objektive sakkyndige til å belyse de faktiske forhold.
Vi ble tidlig interessert i å forske på hvordan disse objektive og uavhengige sakkyndige velges
ut av advokatene, samt hvordan dialogen er mellom dem mens verdsettelsesarbeidet foregår.
Vi har i den forbindelse, gjennom intervjuer av både advokater og sakkyndige, funnet flere
interessante funn. Advokatene bruker i stor grad sitt nettverk av bekjentskaper når de søker
etter sakkyndige. De ønsker også uavhengige og kompetente sakkyndige som har gode evner
til å presentere og forsvare sin rapport i retten.
Videre viser våre funn blant annet at den sakkyndige, før arbeidet starter, får et mandat som
advokaten har utarbeidet hvor det fremkommer hvilke forutsetninger og hva slags informasjon
den sakkyndiges verdsettelsesrapport skal baseres på. Dette er i seg selv lite problematisk og
en naturlig del av oppdraget, men det kan skape et mulighetsrom for advokaten til å påvirke
den sakkyndiges konklusjon i ønsket retning gjennom å velge de forutsetningene som setter
rammene for verdsettelsen. Det er også bred enighet blant både advokater og sakkyndige
verdsettere om at verdsettelsene av næringseiendom i stor grad består av skjønnsmessige
vurderinger. Dette åpner for at det eksisterer et bredt intervall av mulige verdiestimat som kan
forsvares faglig. Våre funn viser at intervallet kan utnyttes av advokatene ved å taktisk gå til
retten med en verdsettelse som ligger i den fordelaktige enden av intervallet.