Kunnskapsdeling innad i og mellom innovasjonspartnerskap : en kvalitativ studie av pågående innovasjonspartnerskap

Abstract

Denne masterutredningen tar for seg kunnskapsdeling innad i og mellom innovasjonspartnerskap. Anskaffelsesprosedyren innovasjonspartnerskap ble introdusert i det norske anskaffelsesregelverket i 2017, og kombinerer utvikling og kjøp av nye løsninger i den samme kontrakten. Hensikten med denne studien er å utforske hvordan kunnskapsdeling praktiseres mellom innovasjonspartnerskap, samt hvordan det vil være hensiktsmessig å gjøre dette. Vi ønsker med dette å få innsikt i hvordan kunnskap og erfaringer gjort i innovasjonspartnerskap, kan dras nytte av i fremtidige gjennomførelser. Utredningen har et eksplorerende design, og datainnsamlingen tar utgangspunkt i kvalitativ metode. Gjennom denne studien har vi gjennomført semistrukturert dybdeintervju med 14 personer. Dette inkluderer involverte i innovasjonspartnerskap gjennomført ved Stavanger kommune, Sykehuset Østfold, Bergen kommune, Haukeland universitetssjukehus og Statens vegvesen. Et intervju med en av de vinnende leverandørene er også gjennomført. I tillegg har vi intervjuet ansatte i Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi som arbeider tett på innovasjonspartnerskap. Gjennom intervjuene har vi fått kjennskap til at støtteapparatet bidrar til kunnskapsdeling innad i og mellom innovasjonspartnerskapene. I studien gis det innblikk i at kunnskapsdeling praktiseres ved at innovasjonspartnerskapene får kontaktpersoner i Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi som bistår prosjektene gjennom de ulike fasene. Videre arrangeres erfaringssamlinger, i tillegg til at støtteapparatets nettsider bidrar til å spre kunnskap om innovasjonspartnerskap, samt innsikt i erfaringer og hvordan konkurransedokumenter utformes. Praktisering av kunnskapsdelingen, slik det gjennomføres høsten 2019, bidrar til at involverte i innovasjonspartnerskapene får tilgang til ressurspersoner som kan bistå med innovasjonskunnskap, samt kunnskap relatert til hvordan tilnærme seg prosedyren. Videre muliggjør kunnskapsdelingen at erfaringer utveksles på tvers av innovasjonspartnerskap. Slik tilrettelegges det for at involverte i innovasjonspartnerskap kan gjenbruke erfaringer gjort i andre innovasjonspartnerskap, slik at det gis potensiale for forbedret gjennomførelse av igangsatte og fremtidige innovasjonspartnerskap. Innsikt i hvordan konkurransedokumenter bør utformes kan videre bidra til at mer hensiktsmessige 3 beslutninger treffes. Av datainnsamlingen fremkommer det at det vil være mest hensiktsmessig å dele kunnskap knyttet til behovsavklaring, markedsdialog og konkurransegjennomførelse, noe som er sammenfallende med hvordan kunnskapsdelingen praktiseres. Det påpekes at det for involverte i innovasjonspartnerskapene i enkelte tilfeller kan være noe utydelig hvor en bør henvende seg for å få innsikt i den relevante kunnskapen. Det stilles samtidig spørsmålstegn til om det er nødvendig at representanter fra Innovasjon Norge er representert i prosjektgruppen for hvert av innovasjonspartnerskapene. For å forbedre kunnskapsdelingen innad i og mellom innovasjonspartnerskap, presenteres forslag om at all den relevante informasjonen samles på én nettside. I tillegg vil det være ønskelig å legge til rette for at erfaringer fra innovasjonspartnerskap dokumenteres og tilgjengeliggjøres for andre. Med dette kan en i større grad sikre hensiktsmessig kunnskapsdeling, slik at det tilrettelegges for bedret gjennomførelse av igangsatte og fremtidige innovasjonspartnerskap.