Gir nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 beslutningsnyttig informasjon? : en casestudie av bankanalytikeres beslutningstaking mot norske banker

Abstract

Denne masterutredningen har studert den nye nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 og undersøkt hvorvidt den gir beslutningsnyttig informasjon. IFRS 9 var et resultat av kritikken av IAS 39 etter finanskrisen i 2008, som gikk ut på at tapsavsetninger kom for lite og for sent. IFRS 9 har en forventningsbasert tilnærming til tapsavsetninger. I henhold til IFRS 9 skal banker avsette tap for forventede kredittap og hensynta fremtidsrettet informasjon, slik at tapsavsetningene skal komme større og tidligere. Utredningen har studert følgende problemstilling: Gir nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 beslutningsnyttig informasjon til primærbrukerne av regnskapet? Vurderingskriteriet for problemstillingen er det konseptuelle rammeverket av IASB. Etter rammeverket er formålet med IFRS-standardene å gi beslutningsnyttig informasjon til primærbrukerne av regnskapet. Beslutningsnyttig informasjon må være relevant og pålitelighet, og graden av beslutningsnyttighet øker hvis informasjonen er sammenlignbar, verifiserbar, tidsmessig og forståelig. Som primærbrukerne av regnskapet har vi fokusert på norske bankanalytikere. Vi har gjennomført en casestudie av norske bankanalytikers beslutningstaking mot norske banker. Utredningens empiri er innhentet primærdata gjennom dybdeintervjuer av fire bankanalytikere og tre banker, samt noen spørsmål til Finanstilsynet. Konklusjonen på utredningens problemstilling er at nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 stort sett gir beslutningsnyttig informasjon til primærbrukerne av regnskapet. Nedskrivningsmodellen gir relevant og delvis pålitelig informasjon. Inndelingen i de ulike stegene gir analytikerne relevant og tidligere informasjon, som følge av den forventningsbaserte tilnærmingen. Noteopplysninger bidrar til pålitelig informasjon gjennom økt transparens, men noe av innholdet oppleves som irrelevant av analytikerne. Flere forhold rundt bankenes kredittrisikovurdering, som sesong- og kalendereffekter, kan gjøre informasjonen mindre forståelig og sammenlignbar. Bankers informasjonsgrunnlag kan være forskjellig som følge av ulik historikk eller ulik vurdering av fremtidsrettet informasjon, som både kan gi mer og mindre beslutningsnyttig informasjon. IFRS 9 er mer prinsippbasert og skjønnsmessige vurderinger kan redusere beslutningsnyttigheten.