Betydningen av driftsavtalen for fysioterapeuter i Bergen kommune : deltidshjemler gir kommunen billig fysioterapi

Abstract

Det har vært flere saker i media om misnøye relatert til deltidshjemler blant avtalefysioterapeutene i Norge. Mange mener at de arbeider gratis for kommunen, og de føler seg urettferdig behandlet. Avtalefysioterapi i norske kommuner er regulert av kommunale driftsavtaler, og det er kommunene selv som bestemmer behovet for fysioterapitjenesten og antall driftsavtaler. En nylig studie viser at ventetiden for avtalefysioterapi i stor grad overskrider anbefalt maks ventetid, og at det er behov for større kapasitet i tjenesten. Likevel har utviklingen av antall driftshjemler ikke vokst nevneverdig siden ordningen ble opprettet i 1984. Kommunene synes å mene at antallet hjemler er i samsvar med behovet. I denne utredningen ser jeg nærmere på hvordan driftsavtalene fungerer. Jeg undersøker hvordan driftsavtalen påvirker etterspørsel, motivasjon og arbeidsbelastning, og jeg søker spesielt å forstå effekten av reduserte driftsavtaler og betydningen disse har for kommunen. Det er forsket lite på bransjen, og utredningen er designet som en utforskende casestudie av avtalefysioterapeutene i Bergen kommune. For å bedre forstå hvordan driftsavtalen fungerer, har jeg ved hjelp av åtte kvalitative semi-strukturerte intervjuer samlet inn data. Funnene er analysert opp mot teori og empiri. Utredningens hovedfunn er at avtalefysioterapeutene i Bergen kommune arbeider mye utover driftsavtalene sine. Dette gjelder spesielt de med reduserte driftsavtaler. Samlet leverer de åtte i utvalget ekstraarbeid til kommunen lik 2,3 fulle driftsavtaler. Ved å justere og generalisere funnet til bransjen, tilsvarer dette 37 fulle driftsavtaler. Fra et pasientperspektiv betyr funnene at ekstraarbeidet avtalefysioterapeutene leverer i kommunen bidrar til at rundt 5 700 flere pasienter får hjelp i året. Dette reiser spørsmål ved om kommunens utregnede behov er korrekt, og om avtalestørrelsene virkelig er i samsvar med hva som forutsettes at fysioterapeutene med deltidsavtale skal arbeide. Siden kommunen utbetaler driftstilskudd i samsvar med avtalestørrelse, bidrar de reduserte driftsavtalene til billig fysioterapi. Andre funn inkluderer at driftsavtalene bidrar til større etterspørsel, men studien har avdekket at omdømme og kvalitet også er viktig. Avtalefysioterapeutene i utvalget synes å være altruistiske og drives av indre motivasjon. Forskjellen i utbetalt driftstilskudd medfører at flere med deltidshjemler føler seg urettferdig behandlet, og det oppstår misnøye med ordningen. Overordnet viser studien at det er et behov for å revurdere de reduserte driftsavtalene i kommunen, og undersøke om avtalestørrelsene faktisk er i samsvar med hva den enkelte avtalefysioterapeuten forutsettes å arbeide.