Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKinserdal, Finn
dc.contributor.advisorPelja, Ibrahim
dc.contributor.authorSjåvik, Hans Christian
dc.contributor.authorTronsmoen, Tore Norum
dc.date.accessioned2020-09-21T11:10:31Z
dc.date.available2020-09-21T11:10:31Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2678776
dc.description.abstractDenne masterutredningen ser på hvilke regnskapsmessige nøkkeltall norske banker bruker som lånevilkår i låneavtaler mot bedriftsmarkedet, samt hvorfor disse nøkkeltallene brukes. Internasjonale studier viser at ulike type nøkkeltall har forskjellig hensikt som lånevilkår. Videre finner studier varierende endring i bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår, som følge av inntreden av mer balansebaserte regnskapsstandarder. Nyere forskning på regnskapsmessige nøkkeltall viser også at tradisjonelle nøkkeltall ikke nødvendigvis er de beste til konkursprediksjon. Vår utredning kombinerer et eksplorativt og deskriptivt design, og baserer seg på informasjon innhentet direkte fra bankene gjennom ni personlige intervjuer med kredittsjefer, kredittanalytikere og kredittrådgivere. Vi argumenterer for at dette gir en bedre fremstilling av hvilke lånevilkår som brukes sammenlignet med tidligere studier i Norge som baserer seg på informasjon i årsrapporten. Dette gir også anledning til å undersøke hvorfor de ulike nøkkeltallene brukes. Utvalget består av både mindre og større banker og dekker ca. 75% av det totale brutto utlånsmarkedet i Norge. Denne studien er etter vår kunnskap den første i Norge som bruker denne metoden for å undersøke bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår. Vi finner at bankene fremdeles bruker tradisjonelle nøkkeltall i sine låneavtaler. Egenkapitalandel og gjeld/EBITDA er mest brukt som lånevilkår, i tillegg brukes markedsbaserte nøkkeltall og minimum kontantbeholdning mye. Rente- og gjeldsdekningsgrad, arbeidskapital, likviditetsgrad, EBITDA og gjeldsgrad brukes også, men i mindre grad. Tidligere studier viser at alternative nøkkeltall kan gi bedre konkursprediksjon. Disse krever ofte bearbeiding av regnskapet og våre funn tilsier at bankene ikke finner dette hensiktsmessig fordi de er opptatt av å holde låneavtalene enkle. I tillegg viser våre funn at regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår ikke kun har som hensikt å predikere konkurs og mislighold. Noen nøkkeltall brukes også av andre hensyn, som å styre atferd eller fordi det er enkelt å bruke.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectøkonomisk styringen_US
dc.subjectfinansiell økonomien_US
dc.titleRegnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår : en eksplorativ studie om norske bankers bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkåren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel