Tiltak for finansiell stabilitet og den finansielle syklusen : analyse av syklikaliteten til tiltak mot finansielle ubalanser i Norge fra 1994 til 2019

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å analysere hvorvidt tiltakene mot finansielle ubalanser siden bankkrisen på 1990-tallet har vært motsykliske. Motsykliske tiltak innebærer at tiltakene mot finansielle ubalanser strammes inn i gode tider og lettes ved tilbakeslag i økonomien. Faren for at det oppstår en krise, samt konsekvensene av krise dersom den først har oppstått, kan reduseres dersom tiltakene motvirker opp- og nedgangskonjunkturer på en effektiv måte. Norge har vært et foregangsland hva gjelder implementeringen av virkemiddel for finansiell stabilitet. Myndighetene har særlig etter finanskrisen innført flere tiltak for å motvirke finansielle ubalanser, og styringsrenten skal også bidra til å redusere faren for tap av finansiell stabilitet. Ved å analysere tiltakene for finansiell stabilitet opp mot både produksjonsgapet og ulike mål for finansielle ubalanser, finner jeg at syklikaliteten til tiltakene har endret seg etter finanskrisen. I forkant av finanskrisen var tiltakene asykliske. Med andre ord ble det foretatt innstramminger og lettelser uavhengig av utviklingen i produksjonsgapet og faren for finansielle ubalanser. Dette innebærer at tiltakene verken har dempet eller forsterket konjunkturene i norsk økonomi i denne perioden. Resultatet kan delvis forklares av at tiltakene mot finansielle ubalanser i hovedsak var strukturelle og permanente før finanskrisen. Videre finner jeg at tiltakene rettet mot finansinstitusjoner var prosykliske med produksjonsgapet og motsykliske med den finansielle syklusen etter finanskrisen. Jeg finner også at endringer i disse tiltakene kan predikere den finansielle syklusen, men sammenhengen mellom disse variablene er noe uklar. Dersom tiltakene for finansiell stabilitet har påvirket den finansielle syklusen, kan norske myndigheter ha bidratt til å dempe faren for finansielle ubalanser etter finanskrisen.