• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kostnad per pasient – for hva og hvem : implementering av et nytt styringssystem i helsesektoren

Flokenes, Daniel; Gladhaug, Marit Helene
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.pdf (2.793Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2679906
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [3258]
Abstract
Denne masteroppgaven er en studie av implementeringen av styringssystemet Kostnad Per

Pasient (KPP) ved et norsk universitetssykehus. KPP er en modell som stiller opp hvilken

behandling en pasient har mottatt og hva denne behandlingen har kostet. Formålet med studien

har vært å undersøke hvilke forventninger helsemyndighetene har hatt til styringssystemet, og

i hvilken grad systemet har blitt implementert i tråd med disse forventningene. Dette virker

spesielt relevant ettersom KPP er basert på tidsdreven aktivitetsbasert kalkulasjon (TD-ABC),

noe den normative litteraturen tilsier er egnet i helsesektoren. Likevel viser det seg at systemet

i liten grad brukes i intern styring ved universitetssykehuset. Med utgangspunkt i dette har vi

tatt for oss følgende problemstilling:

Hvordan kan vi forstå forventninger og bruk av KPP-systemet?

Vi har videre delt problemstillingen i to. For det første har vi undersøkt konsistens mellom

den normative litteraturen om TD-ABC i helsesektoren og myndighetenes forventninger til

KPP. Videre har vi undersøkt gapet mellom forventninger og faktisk bruk i lys av institusjonell

logikk. Vi har benyttet et kvalitativt forskningsdesign for å belyse problemstillingen.

På det første punktet finner vi at KPP er ment å brukes på tre områder: Som statsadministrativt

rapporteringsverktøy, som økonomisk styringsverktøy, og medisinsk kvalitets- og prosessendringsverktøy. Disse bruksområdene er konsistente med den normative litteraturen.

På det andre punktet finner vi at det er et gap mellom forventet og faktisk bruk. KPP brukes

som statsadministrativt rapporteringsverktøy, men de andre bruksområdene er foreløpig i liten

grad implementert. Vi finner at dette gapet kan til dels forklares gjennom selve

implementeringsprosessen. Denne prosessen har fulgt en fossefallsmetodikk, hvor fokuset har

vært på å forbedre datakvalitet fremfor å involvere brukere og utvikle funksjonalitet.

Vårt hovedfunn er imidlertid at gapet mellom forventet og faktisk bruk kan knyttes til

nærværet av institusjonelle logikker i helsesektoren. Vi finner at implementeringen av KPP

har vært dominert av en statsadministrativ logikk, hvor det først og fremst er politisk

legitimitet og rettferdighet som dominerer. Som følge av dette har bruk til rapportering vært

påkrevd og dermed prioritert.

Viktige implikasjoner av våre funn er for det første at formålet med et styringssystem må

avklares, slik at implementeringen kan prioriteres etter hva som tilfører nytte. For det andre

kan en søken etter “riktige” kostnader komme i veien for anvendelse av styringssystemer.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit